Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Senatets forslag til helsereform legges fram

Demokratene har lagt fram et forslag til helsereform som vil koste 849 milliarder dollar over ti år, men likevel redusere underskuddet på budsjettet med 127 milliarder.

VIL GI HELSETJENESTER TIL 31 MILLIONER FLERE AMERIKANERE: Demokratenes majoritetsleder i Senatet Harry Reid la fram forslaget til helsereform for Senatet i går. Her sammen med senatorene Chris Dodd, Debbie Stabenow og Dick Durbin i en pressekonferanse etter fremleggelsen. Dragkampen er så vidt i gang. Foto: AP/Manuel Balce Ceneta
VIL GI HELSETJENESTER TIL 31 MILLIONER FLERE AMERIKANERE: Demokratenes majoritetsleder i Senatet Harry Reid la fram forslaget til helsereform for Senatet i går. Her sammen med senatorene Chris Dodd, Debbie Stabenow og Dick Durbin i en pressekonferanse etter fremleggelsen. Dragkampen er så vidt i gang. Foto: AP/Manuel Balce Ceneta Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||• Les også: Abort kan stoppe helsereformen

Demokratene la onsdag fram et forslag til helsereform som vil koste 849 milliarder dollar over ti år, men likevel redusere underskuddet på budsjettet med 127 milliarder.

Planen er utarbeidet av Demokratenes flertallsleder Harry Reid på basis av forslagene til to senatskomiteer. Reformen vil gi helsetjenester til 31 millioner amerikanere som i dag ikke har dekning og vil inkludere et offentlig tilbud.

Prislappen på 849 milliarder dollar er godt under det øvre taket på 900 milliarder som president Barack Obama hadde satt.

Arbeidet med reformen har tatt sin tid mens Reid ventet på beregninger fra Kongressens budsjettkontor og samtidig forsøkte å samle de 60 stemmene som er nødvendig for å hindre at republikanerne blokkerer for debatt og dermed videre framdrift for forslaget.

Når forslaget er lagt fram, er veien åpen for en mulig avstemning fredag eller lørdag, om det skal innledes debatt.

Kamp om 60 stemmer

Reid sier han har godt håp om å sikre 60 stemmer, men Demokratene har ingen margin å gå på, siden de har nøyaktig 60 representanter, inkludert to uavhengige, av Senatets 100 medlemmer.

En eller to republikanere kan tenkes å stemme for å behandle forslaget, men det er også to eller tre konservative demokrater som kan tenkes å stemme imot.

Flere konservative demokrater er spesielt imot at et offentlig tilbud om helseforsikring i konkurranse med de private forsikringsselskapene er med i forslaget.

Blant republikanerne som er åpne for å se på reformen, er Olympia Snowe fra Maine, mens Ben Nelson fra Nebraska, Blanche Lincoln fra Arkansas, Mary Landrieu fra Louisiana og uavhengige Joe Lieberman alle er imot et offentlig helsetilbud.

Nelson, Lincoln og Landrieu er fra vanligvis republikanske stater og må tenkte på hva stemmegivningen deres får å si for mulighetene for gjenvalg.

Åpning for å slippe

Men Reid har arbeidet intenst for å sikre deres støtte til iallfall å starte debatten. Ifølge senator Kent Conrad innebærer nemlig forslaget en åpning for at delstater som ikke ønsker et offentlig tilbud, kan slippe det, en idé som først kom fra Snowe.

Dersom det blir vedtatt å åpne for debatt, ventes den å begynne 30. november. Når forslaget først er debattert, trengs det bare 50 stemmer for å vedta det.

Representantenes hus vedtok sin egen mye dyrere versjon av en helsereform i forrige uke. Før en lov om helsereform kan undertegnes av presidenten, må det utarbeides en kompromissversjon mellom de to kamrenes versjoner.

Obligatorisk for de fleste

Forslaget om helsereform vil gjøre det obligatorisk for de fleste amerikanere å skaffe seg helseforsikring, enten gjennom jobben eller på markeder som skal settes opp for forsikring. Folk med dårlig råd vil bli subsidiert.

Reformen vil påby alle større bedrifter å gi helseforsikring til sine ansatte, og den vil forby forsikringsselskapene å nekte dekning til klienter som har sykdommer de ikke kjente til før forsikringen ble tegnet.

USA er det eneste i-landet som i dag ikke har helsedekning for hele befolkningen. De fleste er forsikret gjennom jobben, men rundt 50 av USAs 350 millioner innbyggere har ingen helseforsikring, selv om staten gir dekning til eldre, fattige og militære veteraner.

For Obama er helsereform den mest prioriterte saken i hans første periode, og han håper den skal bli vedtatt før utgangen av året. (©NTB)


OBAMAS FØRSTE SEIER: Forrige lørdag stemte et flertall i Representantenes Hus for helsereformen. Pakken som ble i Senatet fremlagt er billigere enn Husets pakke. Her Barack Obama i samtale med Harry Reid, som nå har en tøff oppgave foran seg. Han må overbevise alle de 60 demokratene i Senatet om å stemme for helsereformen. Foto: AP/Alex Brandon
OBAMAS FØRSTE SEIER: Forrige lørdag stemte et flertall i Representantenes Hus for helsereformen. Pakken som ble i Senatet fremlagt er billigere enn Husets pakke. Her Barack Obama i samtale med Harry Reid, som nå har en tøff oppgave foran seg. Han må overbevise alle de 60 demokratene i Senatet om å stemme for helsereformen. Foto: AP/Alex Brandon Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media