Send UDI på kino!

Justisministeren har uttrykt sterkt engasjement for beskyttelse av ofre for menneskehandel. Beskyttelse av tvangsprostituerte vil i mange tilfeller bety at de må få rett til opphold i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Dagbladet 30. september skrev justisminister Odd Einar Dørum en kronikk om filmen «Lilja 4-ever». Filmen skildrer den brutale historien til en 16 år gammel jente som er offer for tvangsprostitusjon i Sverige. Dørum skriver at han «...føler det påkrevet å oppfordre andre til å se, til å forstå og ikke minst til å reagere».

Selv har regjeringen reagert på problemet filmen omhandler ved å erklære at det skal utarbeides en handlingsplan mot menneskehandel. Dette er et viktig og svært velkomment tiltak.

Det er også positivt at handlingsplanen skal definere menneskehandel som et menneskerettighetsbrudd. Overfor menneskerettighetsbrudd har staten ansvar både for at ansvarlige blir straffet og at ofrene blir beskyttet. Dørum peker da også ut beskyttelse av ofrene og rettsforfølgelse av de ansvarlige for overgrepene som hovedprioriteringer for Justisdepartementet.

Nettverk

I praksis vil beskyttelse av ofrene i mange tilfeller bety beskyttelse mot tilbakesendelse til hjemlandet. Menneskehandel drives til dels av store, godt organiserte kriminelle nettverk. Tvangsprostituerte kvinner lever under trusler om at de selv eller deres familie vil bli utsatt for represalier dersom de kontakter politiet. I hjemlandet mangler myndighetene ofte evne eller vilje til å beskytte ofrene. I enkelte land er det dokumentert at kriminelle nettverk har samarbeidet med politiet om denne virksomheten.

Vedtak i asylsaker vedrørende tvangsprostitusjon kan tyde på at den nylig uttrykte politiske forståelsen for og viljen til å gjøre noe med menneskerettighetsproblemet menneskehandel i dag ikke reflekteres i embetsverket. Et eksempel er et negativt vedtak UDI fattet i juli i år overfor en albansk kvinne som fryktet at hun igjen ville bli solgt som prostituert ved retur. UDI erkjente at kvinnen var tvangsprostituert, men la til grunn at tvangsprostitusjon er en kriminell handling, og ikke et menneskerettighetsbrudd: «Trusler og trakassering fra kriminelle miljøer anses ikke å være forhold av en slik art at det danner grunnlag for asyl.»

Beskyttelse

Fordi tvangsprostitusjon er forbudt i Albania, forutsatte UDI at kvinnen ville få nødvendig beskyttelse der; dette til tross for at man vet at ikke bare politiet der, men også det politiorganet som skal etterforske politiets opptreden i disse sakene, lider under korrupsjon.

Det er bekymringsfullt dersom vedtaket i denne saken er uttrykk for en generell holdning i UDI. Å ikke gi opphold til kvinner i denne situasjonen er i direkte strid med Dørums målsetting om å beskytte ofrene for menneskehandel. Det synes også å være i strid med målsettingen om å bryte opp de kriminelle miljøene som står bak denne handelen - for hvordan skal man kunne rettsforfølge disse personene dersom man sender vitnene ut av landet?

Ta kontakt

Vi har fått opplyst fra UDI at kvinner som ikke har søkt om asyl før de pågripes av politi, normalt ikke vil anses å ha et beskyttelsesbehov. Resonnementet i dette argumentet synes å være at dersom de virkelig hadde behov for beskyttelse, ville de ha kontaktet politiet på egen hånd. Dette kan sikkert være tilfelle i noen saker. En generalisering vil imidlertid være uhyre farlig. Historien om Lilja er et godt eksempel. Filmen viser hvor vanskelig det kan være for ofrene å ta kontakt for å få hjelp. Den skildrer også grovheten i den fysiske integritetskrenkelse som tvungen prostitusjon representerer. Slike overgrep er alvorlige og grove menneskerettighetsbrudd som bør gi grunnlag for beskyttelse.

Når regjeringen nå skal utarbeide en handlingsplan mot menneskehandel, er det helt nødvendig at beskyttelsesaspektet blir inkludert. I mellomtiden bør man vurdere å sende UDI på kino.