Sendes hjem mot sin vilje

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, mener de nordiske landene driver økonomisk press for å få irakere til å vende hjem før det er forsvarlig. Kritikken fra høykommissærens regionkontor i Stockholm er rettet mot asylmyndighetene både i Norge, Sverige og Danmark. I alle de tre landene blir irakiske flyktninger etter UNHCRs mening utsatt for økonomisk press for raskest mulig å reise tilbake til Irak.

Presset arter seg litt forskjellig i de forskjellige landene. Men både i Sverige, Danmark og Norge får irakiske asylsøkere som har fått endelig avslag, trekk i dagpengene. I Norge blir i tillegg de daglige matpengene inndratt fra dem som nekter å samarbeide med myndighetene. Det er klart i strid med de retningslinjene FNs høykommissær for flyktninger har sendt ut. Av disse går det klart fram at irakiske flyktninger verken skal presses eller lokkes til å vende hjem før situasjonen i hjemlandet tillater det.

Rapportene fra Irak tilsier at forholdene langt fra er trygge. Tvert imot er landet preget av en vedvarende unntakstilstand, med bombeaksjoner og kidnapping av utenlandske gisler som en del av hverdagen. Illustrerende for situasjonen er at heller ikke FN har funnet forholdene sikre nok til å sende sine egne flyktningrepresentanter tilbake. De ble som kjent trukket ut av Irak etter bombingen av FNs hovedkvarter i Bagdad i fjor.

Irak er fremdeles i en krigsliknende tilstand, noe opprøret i Najaf de seineste ukene viser. I en slik situasjon virker generelle regler om innstramminger i dagpenger og tilbud om økonomisk hjelp ved hjemsendelse som halsløs gjerning. Norske innvandringsmyndigheter gjemmer seg bak at de følger regler som politikerne har bestemt. Når disse er klart i strid FNs retningslinjer, og i tillegg i strid med enhver human tankegang, må kommunalminister Erna Solberg presisere, høyt og tydelig, at vi i Norge ikke sender flyktninger tilbake til en krigssone. Så får hun heller overlate til andre å være tøffest i klassen i asylpolitikken.