Sendt til sykehus i håndjern

Karoline Fløtberg ville ikke på sykehus. Politiet slepte henne ut av stolen, ned ei bratt trapp, satte på henne håndjern og reimet beina fast til en båre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KONGSVINGER (Dagbladet): Da ambulansen med den livredde damen og de to uniformerte politifolkene ankom Sanderud sykehus i Hamar et par timer seinere, var hun fortsatt iført håndjern. Hun hadde tydelige merker på håndleddene. Også beina var fysisk preget etter å ha vært reimet fast.

Politifolkene skal ha oppgitt at de følte seg fysisk truet av 88-åringen, og derfor benyttet noen av de sterkeste tvangsmidlene politiet har til rådighet.

- Min bestemor utgjør ingen trussel. Hun er operert i begge knærne, går ved hjelp av krykker, bruker gebiss og har ikke kraft nok i armene til å skjære seg ei brødskive engang. Hun ble behandlet som et dyr, mener barnebarnet Bente Aasum.

Familiens initiativ

Sammen med foreldrene sine har Aasum nå krevd full gransking av Kongsvinger-politiets tilsynelatende brutale framferd.

Det er Fylkeslegen i Hedmark som undersøker saken. Kommunelegen i Kongsvinger, og Sanderud sykehus, har begge skrevet kritiske uttalelser om politiets håndtering av Karoline Fløtberg.

Den traumatiske episoden fant sted i Kongsvinger 14. juni i år, da Karoline Fløtberg - etter initiativ fra sine pårørende - skulle fraktes hjemmefra til Sanderud sykehus på Hamar for undersøkelser.

Sanderud er et psykiatrisk sykehus, og familien hadde bedt legene vurdere hvor det var mest hensiktsmessig at den gamle damen skulle bo resten av livet.

- Hun maktet ikke lenger å stelle seg selv. Dessuten hadde vi mistanke om et begynnende Alzheimers syndrom, forteller Bente Aasum.

Legens uttalelse

Tilsynelatende ønsket Karoline Fløtberg selv å reise til Sanderud. Men om morgenen den dagen ambulansen skulle hente henne, ombestemte hun seg. Hun ville ikke reise. Dette var familien forberedt på.

Forberedt var også Åge Henning Andersen, som i tillegg til å være Karolines primærlege, også vikarierer som kommunelege 1 i Kongsvinger. I en uttalelse i saken skriver Andersen:

«Undertegnede var i sykebesøk hos pasienten kvelden før innleggelse. Hun gikk da tilsynelatende med på å reise til sykehus for undersøkelser. Da pårørende neste morgen hentet innleggelsespapirene på legekontoret, så det fortsatt greit ut (...). Noe seinere ble jeg kontaktet fra hjemmet med beskjed om at pasienten nektet. Vel ikke helt uventet, pasientens mentale tilstand tatt i betraktning. Det var en innleggelse etter paragraf 3.7 i samråd med Sanderud, og jeg ga uttrykk for at man sannsynligvis måtte bære pasienten ned mot hennes vilje, uavhengig av min tilstedeværelse eller ikke. Situasjonen på legekontoret var på telefontidspunktet slik at jeg ikke kunne rykke ut umiddelbart, og ba om at man gjorde et forsøk til før eventuell ny kontakt og utrykning fra min side.»

Kritisk

Andersen konstaterer at han intet hørte før han i ettertid ble orientert av de pårørende.

88-åringens sønn, Odd Aasum, overhørte den første og eneste telefonsamtalen politiet tok. Tjenestefolkene sto nede i kjøkkenet hos ham da de ringte kommunelegen.

- Jeg oppfattet at politifolkene fikk en anmodning om å forsøke å få mor ned på mest mulig lempelig vis. Dersom ikke det gikk, skulle de ringe tilbake. Andersen skulle da rykke ut, sier Odd Aasum.

- Bestemor hadde tiltro til Andersen. Dersom politiet hadde tatt seg tid til å ringe ham tilbake, ville han ha kommet. Det ville ha roet ned bestemor, mener Bente Aasum.

Åge Henning Andersen bekrefter overfor Dagbladet at han ikke ble oppringt. Han ønsker ikke å si hvorvidt han som lege mener det var en feil beslutning av politiet. Men om det øvrige hendelsesforløpet skriver han følgende til fylkeslegen:

«...det synes å ha vært brukt unødig sterke tiltak i forbindelse med transporten.»

- Det står jeg for, sier Andersen til Dagbladet.

- Fikk ikke være med

Karoline Fløtberg skal ha blitt løftet opp fra godstolen, og slept og båret ned fra andre etasje etter håndleddene.

- Politifolkene løftet ikke under armene engang. De bare klemte til rundt hvert sitt håndledd mens ambulansefolkene holdt fast i beina, sier Bente Aasum.

Da de uniformerte politifolkene - én kvinne og én mann - hadde fått 88-åringen ned i første etasje og reimet henne fast til båren, satte de håndjern på henne.

Odd Aasum og kona ble sjokkerte vitner til opptrinnet. Selv naboen deres tok til tårene av 88-åringens hyl og såre gråt.

- Da jeg ville følge med i ambulansen, sa de at det ikke var plass. Kona og jeg måtte kjøre bak ambulansen. Vi fryktet for hennes liv, og satt hele turen og ventet at blålysene skulle komme på. Mor har hjerteproblemer, forteller Odd Aasum.

Sykehuset kritisk

Overlege Gunvor Lunde ved Sanderud sykehus har skrevet en uttalelse. Her heter det:

«Det kan bekreftes at Karoline Fløtberg var påsatt håndjern da hun ankom sykehuset (...). Da håndjernene ble tatt av, hadde hun tydelige merker rundt håndleddene etter dem. Under oppholdet her har Karoline Fløtberg ikke opptrådt fysisk utagerende. Hun har dårlig gangfunksjon og bruker krykker og hun oppleves ikke å være en fysisk trussel for personalet i posten. Det kan synes unødvendig å måtte legge en så gammel kvinne i håndjern og deretter la henne ha håndjern på under en såpass lang transport.»

Direktør Anne Aasen på Sanderud tror at Karoline Fløtberg kan komme til å forbinde uniformer med det hun har opplevd.

Tror hun er forbryter

Det kan Bente Aasum bekrefte:

- Bestemor glemmer mye, men ikke dette. Hun spør gang på gang hva hun har gjort for noe galt som ble behandlet slik.

HENTET HERFRA: Odd Aasum (sønn), Bente Aasum (barnebarn) og sønnen, Simen, er skremt over politiet.
«FARLIG» 88-ÅRING: I dag, nesten et halvt år etter den traumatiske og ned-verdigende opplevelsen, er Karoline Fløtberg tilbake i Kongsvinger. Hun bor nå på en dementavdeling ved Langeland sykehjem. Hennes nærmeste pårørende tillot i går Dagbladet å fotografere henne. De spør hvordan hun kan ha utgjort en trussel mot to uniformerte politifolk.