(Dagbladet): Drevet av irritasjon på grunn av en mulig vannlekkasje, tok Steinar Engh (69) stigen fatt 6. februar i år. Det han oppdaget var ekstremt sjeldent og uventet: Et meteoritt som hadde slått et hull i villaen på Korsvoll utenfor Oslo sentrum.
Eksperter omtaler funnet som sensasjonelt. De vet bare om tre tidligere tilfeller hvor meteoritter har truffet et bebodd hus her til lands.

- Jeg la merke til at det hadde dannet seg noen store istapper i taket over terrassen, og tenkte at det var noe vann som lekket ned fra leieboerens veranda i andre etasje. Jeg klatret opp med en stige og fant et hull i gulvet. Ved siden av lå en liten stein, sier Engh.
Engh kastet steinen ut på plenen. 69-åringen antok først det var steinsprut fra sprengningsarbeid som hadde forårsaket skadene, og ringte etter en blikkenslager. Det var slått hull blikkplaten og treverket som utgjør verandagulvet, men planken som utgjør taket til terrassen under var fortsatt intakt.
Knust Han stakk en hånd ned i hullet.
- Og da fant jeg den store steinen. Den lå tørt og godt inne i taket, og det var bare flaks at jeg oppdaget den. Om ikke ville den blitt bygget inn i huset for all evighet, ler Engh.
Skadene ble utbedret samme dag, men Engh sier han fikk mistanke om at steinen med det svarte laget utenpå kunne være en meteoritt. Han kontaktet en nabo som arbeider ved Naturhistorisk museum i Oslo, som senere fikk bekreftet at det dreide seg om en romstein.

- For å en ære å kunne holde en meteoritt, som ikke en gang har vært på bakken. Steinen har vært ute på en 4,65 milliarder år lang reise, og så traff den huset mitt, sier Engh til Dagbladet.
Steinen, som trolig beveget seg i en hastighet på opp mot 300 kilometer i timen, delte seg i sammenstøtet: Én stor bit, én liten og mange små fragmenter.
- Sensasjonelt Til sammen veier de 2,8 kilo, noe som utgjør den fjerde største enkeltmeteoritten funnet i Norge, ifølge Morten Bilet ved Norsk meteornettverk, en av landets fremste eksperter på området.

Han har undersøkt treffstedet så vel som steinen, og er hundre prosent sikker på at det dreier seg om en meteoritt.
- Den er helt, helt typisk. Du ser det veldig godt på det svarte laget utenpå, den såkalte brenningshinnen. Inni finner du små «korn» kalt kondruler. Det var selve urstoffet som svevde rundt i rommet da solsystemet ble dannet, sier Bilet.

- Dette er virkelig sensasjonelt. Vi vet bare om tre ganger tidligere hvor meteoritter har truffet bebodde hus, sier han.
Men når steinen braste inn i huset er et åpent spørsmål. Ifølge Bilet dreier det seg etter all sannsynlighet om nok en Oslo-meteoritt, etter romsteinen som regnet over hovedstaden en gang i starten av mars 2012.
Tidsmysteriet Et fragment ble blant annet funnet på Rodeløkka, hvor den hadde gått gjennom taket på en kolonihage.

De kontroversielle bitene som ble funnet på Grefsen, og eies av Knut Jørgen Røed Ødegaard og kona Anne Mette Sannes, veier tilsammen 4,6 kilo, men er ikke offisielt analysert og bekreftet i det internasjonale meteorittregisteret.
Enghs hus ligger akkurat i området hvor samlere forventet at flere biter falt ned, langs den estimerte ruten som romsteinen fulgte mens den gikk i oppløsning gjennom atmosfæren.

- Om du ser på steinen, er den nesten identisk med andre Oslo-meteoritter. Sjansen for at den er et annet meteorittfall er ekstremt liten. Det ville vært som å vinne i Lotto tre ganger på rad, sier Bilet.
Engh er usikker på når hullet i verandaen kan ha oppstått.

- Vi vet ikke. Jeg er aldri på den verandaen, og leieboeren min bruker den svært sjelden, sier Engh, som selv har lurt på om den kan stamme fra et smell kona og datteren hørte i oktober i fjor.
Analyseres Han har gitt prøver til Naturhistorisk museum (NHM) ved Universitetet i Oslo slik at de kan foreta analyser. Om noen uker vil det være klart om det er en ny Oslo-meteoritt, eller om det stammer fra et helt annet og hittil ukjent fall.
Geolog og førsteamanuensis Rune Selbekk ved NHM er enig i at det etter all sannsynlighet er en Oslo-meteoritt.

- De er veldig, veldig like i utseeendet. Nå tar vi en såkalt tynnslip for å sjekke den indre strukturen, og da vil vi se om det er et annet fall. Sannsynligheten for det er liten, men den er der, sier Selbekk til Dagbladet.
Meteoritter kan være svært kostbare dersom de er av en sjelden type. Varianten Engh fant kalles kondritt og er vanlig, men det at den er stor og har truffet et hus - noe som er svært uvanlig også på verdensbasis - gjør at verdien kan komme opp i flere titusentalls kroner.

Engh har det imidlertid ikke travelt med å kvitte seg med den.
- I første omgang skal jeg ta godt vare på den. Den skal registreres og granskes på universitetet, og jeg har ingen umiddelbare planer om å selge den eller gjøre noe annet. Den skal ligge trygt og tørt, sier han.