«SJOKKBILDET»: Bildet av en utmagret og død isbjørn på Svalbard har gått verden rundt. Foto: Ashley Cooper / Global Warming Images
«SJOKKBILDET»: Bildet av en utmagret og død isbjørn på Svalbard har gått verden rundt. Foto: Ashley Cooper / Global Warming ImagesVis mer

- Sensasjonspreget og ukritisk om død isbjørn

Aviser verden over slo «klimaalarm» etter funnet på Svalbard. Nå slår forskerne tilbake.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Én død bamse på Svalbard skapte store internasjonale overskrifter i forrige uke. Det startet i den britiske storavisa The Guardian: «Utsultet isbjørn strøk med på grunn av rekordsmelting av is, sier ekspert», ledsaget av bildet av en mager, skinn og bein-bjørn som ligger død ved strandkanten. Dødsfallet ble satt i sammenheng med dårlige isforhold den foregående vinteren.

Nyheten ble deretter fanget opp av noen av verdens største medier og nettsider. «Er denne utsultede isbjørnen (...) 'kategorisk bevis' på at klimaendringer utrydder arten?,» spurte Daily Mail. «Denne isbjørnen sultet ihjel takket være klimaendringer», skrev io9.com.

De tar utgangspunkt i én forsker som siteres av The Guardian: Dr. Ian Stirling ved University of Alberta. Han er en av verdens fremste isbjørneksperter og var om bord turistbåten som oppdaget skrotten i Liefdefjorden i Haakon VII Land på øya Spitsbergen.

Problemet, sier Stirling til Dagbladet, er at han aldri sa eller konkluderte med at bjørnen døde av sult og klimaendringer. Han sier han er feilsitert og at mediedekningen har vært ukritisk og sensasjonspreget.

- Det er umulig å være sikker på dødårsak uten en full obduksjon, men jeg hadde ikke forskningstillatelse og det ville vært ulovlig for meg å håndtere kadaveret. Det ble ikke utført noen tester, sier isbjørnforskeren.

FANGET I APRIL: Forskere ved Norsk polarinstitutt bedøvet og merket den samme bjørnen i april. Den var da i godt hold. Her er den avbildet med isbjørnbiolog Magnus Andersen. Foto: Jon Aars / Norsk polarinstitutt Vis mer

Hver sommer deltar han som guide og foreleser for turister på et økoturismecruise på Svalbard. Det var under et slikt arrangement at de fant bjørnen.

Merket i april Den 16 år gamle bjørnen ble bedøvd og merket av forskere fra Norsk polarinstitutt senest i april i år. Da virket den å være i godt hold.

- Jeg står fast ved tanken om at bjørnen så ut til å ha sultet ihjel, og at det kan skyldes manglende sjøis den foregående vinteren. Men, dette kan ikke bevises vitenskapelig og det er bare en mening basert på personlig erfaring. Det er imidlertid i samsvar med prediksjonene om hva som skjer når isen forsvinner på grunn av et varmere klima, sier Stirling som også har skrevet sin versjon av saken her.

Isbjørnforskeren sier at han aldri ble kontaktet av The Guardian eller noen andre store medier i forbindelse med artikkelen. Hans sitater i saken ble videreformidlet til avisa via en passasjer om bord båten - fotograf Ashley Cooper som driver nettstedet globalwarmingimages.net - som også solgte bildet til avisa. Cooper bekrefter dette overfor Dagbladet.

I uttalelsen som Stirling sendte til fotografen, og som Dagbladet har fått se, tar han blant annet følgende forbehold: «[Sult] er den mest sannsynlige dødsårsaken, men uten en obduksjon, som jeg ikke kunne utføre, kan jeg ikke si noe mer». Dette ble ikke med i den publiserte artikkelen. The Guardian har ikke ønsket å besvare Dagbladets henvendelser.

Isbjørner er sjøpattedyr og helt avhengige av gode isforhold for å bl.a. jakte sel og feite seg opp slik at de er godt rustet for den skrale sommeren - hvor tilgangen på mat kan være dårlig eller ikke-eksisterende. I tillegg trenger binnene skikkelige energilagre for å føde og ale opp sunne unger.

Isbjørner dør også Men i likhet med alle andre dyr dør også isbjørner. Denne bjørnen var 16 år gammel, en alder som representerer begynnelsen på slutten av livsløpet for Svalbard-bjørner, sier isbjørnforsker Jon Aars ved Norsk polarinstitutt til Dagbladet. I likhet med Stirling sier Aars at det er umulig å konkludere med dødsårsak uten ytterligere tester.

MAGER: Isbjørnen var svært mager da den ble funnet. Dødsårsaken er imidlertid ikke kjent. Foto: Ian Stirling Vis mer

- Saken har fått en voldsom oppmerksomhet, og det ble som det ofte blir i media. Det er laget en stor sak om at én bjørn er død, men det er godt mulig at den bjørnen ville dødd uansett. Det er ikke klart at den døde på grunn av klimaendringer, og det er viktig å være oppmerksom på at bjørner dør som alle andre dyr. Ett dødt dyr er ikke nok til å konkludere, sier Aars.

- Denne var gammel. Svalbard-bjørner har en høy overlevelserate fram til de blir 15 år gamle, også synker den ganske dramatisk. Å finne en død bjørn i alderen 16 til 20 år er ikke overraskende, og det er spesielt mange som dør om sommeren og høsten. Det blir hardere for dem da, sier han.

Uinteressant med én død bjørn Den pensjonerte isbjørnforskeren Thor Severin Larsen er enig.

- Det helt uinteressant med én død bjørn på stranda. De finner du hele tida. Dette var en relativt gammel bjørn. Den kan ha vært i dårlig form eller hatt brukne tenner. Klimaendringer er en heftig konklusjon, sier han til Dagbladet.

Sysselmannen på Svalbard har så langt i sommer fått melding om seks døde bjørner, skriver senior kommunikasjonsrådgiver Liv Asta Ødegaard i en epost til Dagbladet. Hun sier videre at det ikke er blitt utført nærmere undersøkelser av akkurat denne bjørnen.

Faktafeil I saken som gikk verden rundt het det at «forskere ved Norsk polarinstitutt gransket bjørnen i april i de sørlige delene av Svalbard», 250 kilometer unna stedet hvor liket ble funnet noen måneder senere. Dermed ble det konkludert med at den hadde gått unormalt langt i perioden før den døde. Dette er feil, sier Aars.

Under merkingen i april ble bjørnen funnet i nærheten av de den døde.

GAMMEL: Bjørnen er 16 år gammel. Dødeligheten for isbjørner på Svalbard stiger straks de når denne alderen. Tallet 87 på rumpa er merkingen fra Norsk polarinstitutt.Foto: Ian Stirling Vis mer

- I media ble det beskrevet som om den gikk nordover i desperasjon. Det gjorde den ikke. I så fall ville den gått østover. Da vi fanget den nordpå var den i godt hold. Den har tidligere år blitt fanget i sør, så det kom litt overraskende på oss. De sørlige bjørnene er ganske lokale, sier Aars.

Aars mener at denne typen mediesaker er problematiske for klimadebatten.

- Det er uheldig når det hevdes at slike observasjoner beviser sammenhengen mellom klimaendringer og isbjørndød, uten at det finnes andre bevis enn at det ikke var sjøis i området hvor bjørnen hadde dødd. At en forsker blir feilsitert på dette, slik Ian Stirling ble, er leit, sier han.

Aars viser til at det finnes en rekke studier som konkluderer med at dårligere tilgang på sjøis har negative effekter på isbjørn flere steder i Arktis, blant annet i Hudson Bay i Canada.

- Dette er basert på systematisk innsamlet data fra mange dyr. Det er slike studier vi bør benytte i debatten, og ikke enkelttilfeller med manglende dokumentasjon på årsakssammenhenger, sier han.

Går usikker framtid i møte Det blir stadig mindre is om sommeren i Arktis. I fjor var utbredelsen den minste forskere har registrert. I juli i år lå den 1,25 millioner kvadratkilometer under gjennomsnittet for perioden 1981 til 2010, ifølge National Snow & Ice Data Center (NSIDC).

FULGT: Den døde isbjørnen har blitt sporet av Norsk polarinstitutt i fem år. I april i år ble den sporet opp og fanget ved den røde prikken helt nord på Spitsbergen. Noen måneder ble den funnet død like ved. Grafikk: Norsk polarinstitutt Vis mer

For et dyr som er fullstendig avhengig av isen for å leve, får det negative konsekvenser. Spørsmålet er nøyaktig hva som vil skje.

Isbjørnforskere sier bildet er komplisert og annerledes enn det folk ofte ser for seg. Det er ikke voksne hanndyr som går sultne rundt om sommeren som utgjør kjernen i problemet: De er ekstremt hardføre og vant til lange perioder uten mat.

- Vi har sett noe sammenheng mellom kondisjonen hos hanner og om det har vært gode eller dårlige isår, men vi har ikke klart å se noe som viser dramatiske effekter. Vi vet fra andre steder at bjørner i prima alder greier seg uansett. De tåler å sulte og er gode på det. I Hudson Bay i Canada har du binner som greier seg uten mat i åtte måneder mens de får unger, sier Aars.

- De som sliter i disse lange sultperiodene er eldre bjørn og unger, legger han til.

Færre unger Og det er spesielt faren for færre unger og dermed dårligere rekruttering inn i bestanden som bekymrer, sier den tidligere isbjørnforskeren Thor Severin Larsen.

- Om du ser på kartet over isutbredelsen, ser du at isgrensen ligger veldig langt nord. Nordaustlandet og Kong Karls Land er isbjørnens viktigste hiområder. Reproduksjonen kan gå ned, simpelthen fordi binnene ikke kommer i land, sier Larsen.

ISFRITT: Iskartet for Svalbard viser at det er isfrie forhold rundt øyene i nordøst. Disse er viktige hiområder og mangel på is kan få store konsekvenser for ungene. Grafikk: met.no Vis mer

- Også er det noen drektige binner som går og slenger i strendene der. De er sultne og i elendig forfatning. Når de skal føde rundt juletider og ale opp ungene, går det ikke. Mangel på is fører til mindre sel og dårligere kondisjon. Da greier de neppe å ale opp ungene, sier Larsen, og presiserer at han at ikke forsker aktivt lenger, men fortsatt pleier god kontakt med forskningsmiljøet.

- Det er en helt tydelig sammenheng mellom antallet hi og når på året isen legger seg, sier han.

Observasjoner fra bl.a. Kongsøya og Hopen bekrefter dette. «Antall dager med over 60% isdekke om høsten påvirker sterkt hvor mange binner som går i hi (...) få dager med sjøis rundt øya fører til at få binner går i hi», konkluderer Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen.

Isbjørner er dyktige svømmere, men dersom binnene må legge ut på lange turer for å komme til hiområdene, er det ikke sikkert at de sitter igjen med gode nok energilagre til å ta seg av ungene på ordentlig vis.

Dårligere tilgang på mat gjør at binnene føder mindre unger som er dårligere utrustet til å overleve. Mindre sjøis og dermed lengre svømmeturer øker også muligheten for at ungene drukner, ifølge Polar Bear Specialist Group (PBSG).

Sjøisutbredelsen 11. august i år. De rosa linjene viser medianen for åra 1981 til 2010. Grafikk: National Snow and Ice Data Center Vis mer

- Binnene får to unger på 500 gram som de skal avle opp til ti kilo. Det krever mye, sier Larsen.

Usikre bestandstall Isbjørner lever spredt over et stort, ugjestmildt område og er ikke lette å studere. Det er vanskelig å få gode tall og skikkelig oversikt over alle de 19 ulike delbestandene som holder til i Arktis. Minst åtte av dem har en nedadgående trend, mens det ikke er tilstrekkelig data til å konkludere for sju av dem. Tre oppgis å være stabile, ifølge PBSG.

Svalbard-bjørnene tilhører Barentsbestanden som også inkluderer dyra ved russiske øygruppa Frans Josefs Land. I 2004 ble størrelsen på denne bestanden estimert til å være ca. 2650 individer, men ingen vet hvordan utviklingen har vært i åra etter.

- Vi vet ikke om det er flere eller færre bjørn her, sier Aars, og legger til at fokuset på antall individer kan være misvisende.

- Det ble drevet hard jakt på isbjørn før i tida. Den ble fredet i 1973 og da økte bestanden helt sikkert mye. Spørsmålet nå er om den fortsetter å øke, til tross for manglende sjøis, sier han.

- Tiden vil vise Den omfattende jakta gjør at problemstillingen er kompleks og ved første øyekast kan framstå som paradoksal: Bestanden kan tenkes å oppleve en økning selv om den rammes hardt av effektene fra klimaendringer, sier Aars.

- Det kan hende. Vi opererer med noe som kalles bærekapasitet, et mål på hvor mange individer et område kan tåle. La oss si at bærekapasiteten var 10 000 dyr før jakta begynte på Svalbard. Da ville det levd rundt 10 000 dyr der. I 1973 ville bærekapasiteten også ha vært 10 000, men at det på grunn av jakta bare var 1000 gjenlevende bjørn, sier Aars.

MINDRE: Sjøisutbredelsen for mai, juni, juli og august sammenliknet med samme periode i fjor og gjennomsnittet for åra 1981 til 2010. Grafikk: National Snow and Ice Data Center Vis mer

- Dersom klimaendringer nå har redusert bærekapasiteten til 5000, kan vi altså fortsette se en økning i antall dyr, selv om den potensielle bestanden blir halvert. Forsvinner isen helt rundt Svalbard, blir det vanskelig å være bjørn der, sier Aars.

Han presiserer at det er tilfeldig valgte tall for å illustrere.

Til syvende og sist vil tiden vise hvordan klimaendringer og mindre sjøis påvirker Svalbard-bjørnene og de øvrige delbestandene i Arktis, sier isbjørnforsker Larsen.

- Vi trenger mer data. Noen sier at når isgrensen trekker seg nordover så «kan de gå opp i polarisen og grave hi der». Okei, mulig det, men vi har ikke noe data på det, sier Larsen.

SULTEN BAMSE: Sommeren er en tøff tid for mange isbjørner som ikke kommer seg ut med isen. Mattilgangen på land er svært dårlig og de kan gå måneder uten føde. Voksne, friske isbjørner greier seg likevel fint. FOTO: Aleksander Nordahl/ Dagbladet Vis mer
KAN LIDE: Forskere frykter at sviktende sommeris i Arktis får dramatiske konsekvenser for ungene. Det kan bl.a. føre til at mor ikke greier å komme seg ut til de tradisjonelle hiområdene, eller at hun ikke har nok energi til å ale dem opp. Foto: REUTERS/Florian Schulz/NTB Scanpix Vis mer