Sensoren Michelet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det begynner å bli en vane: I den ukentlige spalten Nye Norge setter Marte Michelet karakter på aktørene i sist ukes integreringsdebatt. Forrige uke var det Aftenpostens Knut Olav Åmås som fikk stryk. Denne gangen er det Jon Hustad og jeg som ikke får bestått. Strykgrunnlag? Ikke fant Michelet «islamofobi». Ikke var vi «frådende rasister». Nei, vi hadde drevet «antydningens kunst». Denne paranoide tenkemåten – der man ser fanden overalt – kan virke besynderlig på folk som ikke kjenner tradisjonen i AKP (m-l). På 70-tallet var AKP mot «monopolkapitalistene» i Høyre, men også «revisjonistene» i SV. De var mot USA, men også Sovjetunionen. De var for noen gruppers solidaritetsarbeid, men mot andre gruppers solidaritetsarbeid. Interessant nok videreføres tenkemåten av den tidligere RU-lederen Michelet. Hun er ikke alene. Ekstremfløyene i integreringsdebatten – fra antisemittiske konvertitter til Eurabia-konspiratorikere og Michelets falanks – består alle av uforholdsmessig mange gamle og nye ml-ere. I det ene øyeblikket skal innspill «drøftes i det offentlige rom» – i det neste får Åmås kjeft for å så mye som nevne Bruce Bawers nye bok Surrender. I mitt tilfelle er «konkret kritikk byttet ut med tendensiøse koblinger». Riktig det. Alle oppvekstskildringer er av natur subjektive. Og handler ikke Samtiden-artikkelen også om å trenge litt dypere ned i vår «tendensiøse» hukommelse? Jeg har bare sagt at dette er mine historier, slik jeg selv opplevde dem. Dette er mitt Oslo, og jeg tror neppe Michelet hadde vært kritisk til metoden dersom hun likte innholdet. Under ligger Michelets paternalisme: En dyp mistro til at mennesker kan tenke selv. Folk skal vernes, mot demografi, islamkritiske debattbøker eller anekdoter som mine. Den gode nyheten er at Michelets pedagogikk står for fall. Michelet er portvokteren som frenetisk prøver å hindre en stadig større folkemasse adgang til parnasset. Til høsten innledes den norske kulturkampen, på flere fronter. Det kan bli et hektisk halvår for portvokter og sensor Marte Michelet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer