Sensur til sengs?

HAUGESUND (Dagbladet): «Kunstporno» er en av betegnelsene på Nagisa Oshimas «Sansenes rike», forbudt for offentlig visning i Norge. Kanskje er det ikke et stort tap å unnvære de japanske orgasmene, men et forbud hører ingen steder hjemme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Av flere grunner. Folk har tilgang til all den porno de vil uansett, av langt dårligere kvalitet enn denne filmen. «Sansenes rike» har i alle fall en historie og et godt fotoarbeid. Film er dessuten det eneste kunstuttrykket som er belemret med en sensurinstans, som Filmklubbforbundets Jan Kortner påpekte i debatten rundt spesialvisningen i Haugesund i går. Det ville vært utenkelig å forby fotografier av de ekstatiske samleiene Oshima byr på, eller en bok med beskrivelser av dem.

Men det er ikke så lett for Filmtilsynet heller, med en lov å forholde seg til. Opplagt vil flere scener virke støtende på noen, for eksempel Kjell Magne Bondevik, som synes «Misery Harbour» blir i voldsomste laget. Sluttsekvensen i «Sansenes rike» er omtrent umulig å se på, så fæl er den, men det er også mye av den filmvolden det sjelden blir debatt om. Da må man forandre lovverket og oppheve hele sensuren. Mange tror da også at dette vil skje og Filmtilsynet settes til å overvåke aldersgrensene.

For øvrig er meningene delte om hvorvidt «Sansenes rike» er stor kunst, dyp kulturskildring, porno eller bare kjedelig porno. Om dette går en alvorlig debatt. Det er også fullt mulig å ikke ta filmen på alvor i det hele tatt. Til tider ter den seg som seksuell slapstick. Helt prosaisk må man lure på hvordan de to skuespillerne har hatt det under innspillingen av 100 minutters råknulling. Riktig tøffe tak, er det.