KRITISK: Sentralbanksjef Øystein Olsen mener forslaget om å ta milliardutgifter til ny fregatt og regjeringskvartal «under streken» vil bryte med god, norsk budsjettpraksis. Her med statsminister Erna Solberg under årstalen torsdag kveld. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix . Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
KRITISK: Sentralbanksjef Øystein Olsen mener forslaget om å ta milliardutgifter til ny fregatt og regjeringskvartal «under streken» vil bryte med god, norsk budsjettpraksis. Her med statsminister Erna Solberg under årstalen torsdag kveld. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix . Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Sentralbanksjefen kritiserer regjeringen: - Dette vil bli gjennomskuet

Å legge utgifter til ny fregatt og nytt regjeringskvartal utenfor det vanlige budsjettet, vil bryte med god, norsk budsjettpraksis, mener sentralbanksjefen.

Diskusjonen har de siste ukene gått høyt om forslaget i regjeringsplattformen om å finansiere nytt regjeringskvartal og ny fregatt til totalt 20 milliarder kroner «under streken», altså utenfor den vanlige budsjettbehandlingen.

Nå tar også sentralbanksjef Øystein Olsen kraftig til motmæle mot forslaget, som utredes i Finansdepartementet.

- Jeg er på linje med mange økonomer som har uttalt seg om dette. Det vil i så fall være et brudd med en god budsjettpraksis, som innebærer åpenhet og helhet rundt prioriteringer, også på utgiftssiden av budsjettet, sier Olsen til NTB.

- Det andre er at hvis man gjør dette, kompliserer man situasjonen når det gjelder å få et bilde av den reelle pengebruken. Årsaken er at man må summere poster over streken og legge til det de eventuelt har budsjettert med «under streken».

- Blir gjennomskuet

Olsen holdt torsdag sin årlige tale til norske næringslivstopper og politikere, men berørte ikke det sterkt kritiserte forslaget i selve talen.

- Dette vil bli gjennomskuet, fordi Norges Bank vil måtte legge til det som bevilges «under streken» for å vurdere ekspansiviteten i budsjettet, og for å vurdere hvor mye penger som reelt sett brukes, fremholder sentralbanksjefen.

- Det vil ikke endre at pengene er brukt opp, men bildet blir mindre helhetlig. Helhetlige vurderinger der alle utgifter konkurrerer om den samme potten, er en god tradisjon i norsk budsjettpraksis, konstaterer han.

I plattformen heter det at «regjeringen vil utrede og vurdere om gjenanskaffelser hvor staten er selvassurandør bør kunne føres som en 90-post i statsbudsjettet.»

Forslaget har møtt hard kritikk fra den politiske opposisjonen og fra ledende økonomer som tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem.

Senket regel

Sentralbanksjef Øystein Olsen har nærmest gjort det til en tradisjon å bruke årstalen til å advare norske politikere mot å lene seg for tungt på det stadig mer gigantiske oljefondet i sin budsjettpolitikk.

Selv om han ikke gjorde det i år, understreker Olsen overfor NTB at han ikke er mindre bekymret i år enn tidligere.

- Jeg har advart og påpekt at oljepengebruken har kommet opp på et veldig høyt nivå, senest i fjor. Det står jeg fortsatt for.

I 2012 anbefalte Olsen å senke handlingsregelen, som begrenser bruken av oljepenger, fra 4 til 3 prosent. Forslaget ble kontant klubbet ned av daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) samme kveld. Men for to år siden ble Olsen bønnhørt: Da senket Solberg-regjeringen handlingsregelen til nettopp 3 prosent.

Store svingninger

Risiko for store svingninger i oljefondets verdi er blant årsakene til sentralbanksjefens uro. Fondet har i dag en verdi på omkring 8.600 milliarder kroner, og fondsledelsen har advart mot verdisvingninger på inntil 10 prosent – altså over 800 milliarder kroner.

- Det siste året har vi fått bekreftet at verdien av oljefondet, som har kommet opp på et veldig høyt nivå generelt sett, svinger i takt med særlig aksjemarkedene, sier Olsen.

Han ser et behov for andre regler i tillegg til handlingsregelen.

- Det er en bekymring når en prosentandel – i dag 3 prosent – skal være en retningslinje for finanspolitikken. Hva som er 3 prosent, vil svinge veldig.

I årstalen nevnte Olsen oljefondet da han slo fast at Norge er gunstig stilt hvis en ny nedtur skulle ramme norsk økonomi og skape behov for finanspolitiske grep.

- Staten har et økonomisk handlingsrom gjennom oppsparte midler i oljefondet, fastslår sentralbanksjefen.