Sex-arbeidernes skjulte verden

– Ser alvorlig på saken

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ser alvorlig på saken om ID-misbruk knyttet til telefonnumre i sexannonser. Dette vil de undersøke og følge opp.

VIL KONTROLLERE: Dagbladet har avdekket misbruk av ID ved bruk av telefonnumre i sex-annonser. Seniorrådgiver Johannes Myhre Vallesverd i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet mener saken er alvorlig. Han vil undersøke nærmere. Foto: Nkom
VIL KONTROLLERE: Dagbladet har avdekket misbruk av ID ved bruk av telefonnumre i sex-annonser. Seniorrådgiver Johannes Myhre Vallesverd i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet mener saken er alvorlig. Han vil undersøke nærmere. Foto: Nkom Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Gransker
Sex-arbeidernes skjulte verden

- Denne saken kan tyde på at det forekommer tilfeller hvor ID-kontrollen ikke er tilstrekkelig. Vi vil ta kontakt med tilbyderen det gjelder for å avdekke de faktiske forhold, sier seniorrådgiver Johannes Myhre Vallesverd i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

Informasjonssjef Daniel Barhom i Telia/Mycall, teletilbyderen i denne saken, sier:

- Vi var i 2019 i dialog med Nkom om dette temaet og beskrev våre rutiner ved kjøp av kontantkort, på lik linje med resten av bransjen den gangen, uten å få noe tilbakemelding om at vi ikke oppfyller kravene. Men vi vil selvfølgelig svare på de spørsmål Nkom måtte ha i denne saken.

Dette er saken

Tre personer Dagbladet har intervjuet de siste dagene, har fått identiteten sin misbrukt ved opprettelse av mobilabonnementer. Rundt 25 telefonnumre er opprettet i de tre mennenes navn, uten at de har visst om det. Telefonnumrene er benyttet i annonser for prostitusjon.

Det knytter dem til hallikvirksomhet, og de tre mennene er fortvilet over det som skjer.

FALSK ID: Det er i denne typen annonser for sexkjøp at mobilnummer-identiteter misbrukes.
FALSK ID: Det er i denne typen annonser for sexkjøp at mobilnummer-identiteter misbrukes. Vis mer

Å opprette et telefonnummer i et forhåndsbetalt abonnement (kontantkort), i andres navn, er uhyre enkelt. Man trenger i mange tilfeller ikke å identifisere seg, har Dagbladet selv erfart. Dette misbrukes i stor stil av kriminelle, bekrefter blant annet politiet.

Ingen ID-krav

Ved opprettelse av et abonnement kjøpte Dagbladet et kontantkort, uten å bli bedt om ID. Siden ble nummeret opprettet bare ved å sende en sms til teleselskapet med et personnummer, i prinsippet hvem som helst sitt.

Mycall/Telia sier at de sjekker personnummer mot folkeregister, og sender ut et «velkomstbrev» til folkeregistrert adresse, som en sikkerhetsventil.

– Kundene må være årvåkne og si fra, slik at vi får sperret abonnementet, dersom det ikke er deres nummer, sier informasjonssjef Daniel Barhom i Telia.

Noe velkomstbrev fikk verken de som ble utnyttet i sexannonser, eller Dagbladet etter opprettelse av nummer. Til det sier Barhom at Mycall har hatt tekniske problemer med å få sendt ut velkomstbrev i løpet av 2022, men at det nå er i orden. Han ønsker ikke å opplyse nøyaktig når problemene har pågått.

- Alvorlig

Seniorrådgiver Johannes Myhre Vallesverd i Nkom sier at de ser svært alvorlig på denne saken. Nkom vil undersøke den, og følge den opp. Han tar forbehold om de faktiske forhold i Mycall-saken, men sier på generelt grunnlag at et «velkomstbrev» ikke holder.

– Sluttbruker av nummeret må være entydig identifisert, og det må kunne legges fram dokumentasjon på at ID er sjekket. Dette er loven om elektronisk kommunikasjon (ekom-loven) helt klar på, sier Vallesverd.

Han understreker at det innebærer at teleselskapene må sjekke fysiske identifikasjonsbevis ved kjøp av kontantkort. Unntak kan være at man benytter sikker elektronisk ID, som bank-ID.

Ifølge Barhom er det ikke rutine å be om fysisk ID når norske statsborgere kjøper kontantkort. Han mener likevel sikkerheten er god nok.

Gyldig legitimasjon

Vallesverd utdyper:

– Som gyldig legitimasjon regnes legitimasjon utstedt av offentlig myndighet, eller av annet organ som har betryggende kontrollrutiner for dokumentutstedelse og dokumentene har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Det skal inneholde fullt navn, navnetrekk, fotografi og fødselsnummer, D-nummer eller DUF-nummer. Identitetskontrollen skal kunne dokumenteres, det vil si at man i ettertid skal kunne se hva sjekken besto i.

Utbredt

De som etterforsker, kjenner problemstillingen godt:

– Bruk av slike telefonnummer til gjennomføring av kriminalitet er godt kjent. Det kan innebære identitetstyveri, men det kan også være avtalt bruk av andres identiteter til slike formål, sier Inger Coll, leder av Norsk økrimforening. Den organiserer etater og personer i kontrollapparatet og politiet som jobber for å bekjempe økonomisk kriminalitet.

Også politiet kan bekrefte at misbruk av sim-kort og telefonnumre brukes av kriminelle.

MISBRUK VANLIG: Det er vanlig i mange typer kriminalitet å skjule hvem som er brukeren av telefonnummeret, forteller politiadvokat Jens Johannes Andenæs. Han leder etterforskningen av det såkalte Oslo-bordellet. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet.
MISBRUK VANLIG: Det er vanlig i mange typer kriminalitet å skjule hvem som er brukeren av telefonnummeret, forteller politiadvokat Jens Johannes Andenæs. Han leder etterforskningen av det såkalte Oslo-bordellet. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet. Vis mer

– Det er vanlig i mange typer lovbrudd. Også i narkotikasaker og annen organisert kriminalitet. Alle typer lovbrudd der det er et poeng å skjule hvem som er brukeren av telefonnummeret. Nummeret kan være registrert på en fiktiv identitet eller en person som har fått misbrukt identiteten sin, sier politiadvokat Jens Johannes Andenæs.

Han leder etterforskningen knyttet til det såkalte Oslo-bordellet.

– Ekom-lovgivningen krever at teletilbyder skal registrere identiteten til abonnenten, men vi ser jevnlig at informasjonen ikke stemmer. Det er ikke uvanlig at den som står oppført som eier av et telefonabonnement ikke er den personen som bruker det.

Få henvendelser

Nkom har tilsynsmyndighet, men har aldri gjennomført noe tilsyn overfor teleselskapene for å undersøke hvor gode ID-sjekkerutiner de har ved salg av kontantkort.

I 2016 gjennomgikk de imidlertid statistikk fra Nasjonal Referansedatabase for å sjekke kvaliteten på tilbydernes databaser over registrerte kunder.

– Tilbydere som hadde lav score i form av mangelfull informasjon om navn, ble fulgt opp, forteller Vallesverd.

Han opplyser at etter denne gjennomgangen har vært begrenset med henvendelser fra politiet om dette.

– På de henvendelser vi har fått, så har vi tatt umiddelbart kontakt med den tilbyderen det gjelder. Politiet kan til enhver tid ta kontakt med Nkom, slik at vi kan ta grep ovenfor tilbyder og veilede den som er utsatt for identitetstyveri, sier Vallesverd.

Andenæs forteller:

– Vår erfaring er at noen teletilbydere er flinkere enn andre når det gjelder kontroll av abonnentopplysninger.

– For lett

Norsk økokrimforening mener det er svært viktig at dette problemet tas på alvor.

– ID-tyveri er et stort problem og er et verktøy som brukes til å begå andre typer kriminalitet, som for eksempel bedrageri eller hallikvirksomhet, som disse sakene viser. Vi antar at det er store mørketall på feltet, samtidig som kriminalitetsstatistikken viser at politiet ikke prioriterer å etterforske mindre alvorlige ID-tyverier, sier Coll, og legger til:

- Det må sies å være for lett å tilegne seg telefonnummer ved bruk av andres identitet.

KRITISK: - Det er for lett å tilegne seg telefonnummer ved bruk av andres identitet, sier Inger Coll, leder av Norsk økrimforening.
KRITISK: - Det er for lett å tilegne seg telefonnummer ved bruk av andres identitet, sier Inger Coll, leder av Norsk økrimforening. Vis mer

Ifølge Vallesverd er dagens lovkrav om identifisering klar nok. Nkom sier de ikke har noen indikasjoner på at loven skaper misforståelser hos tilbyderne

– Det er Nkoms oppfatning teletilbydere generelt har gode rutiner for å gjennomføre den pålagte identifiseringsplikten. Denne saken kan imidlertid tyde på at det forekommer tilfeller hvor ID-kontrollen ikke er tilstrekkelig. Vi vil ta kontakt med tilbyderen det gjelder for å avdekke de faktiske forhold.

Vallesverd sier det er viktig politiet tar kontakt med Nkom i saker som omhandler id-tyveri.

Mycall understreker at de jobber med, som del av en kommende, ny ekom-lov, å innføre elektronisk identifisering ved kjøp av kontantkort. I dette inngår BankID og en digital løsning for kunder uten norsk personnummer.

- Når det gjelder ID-svindel gjennom Mycalls tjenester så er det heldigvis snakk om et begrenset antall saker, og vi har tett og god dialog med politiet i disse sakene, sier informasjonsjef Daniel Barhom.

Artikkelserien er støttet av Fritt Ord og Dagbladets Stiftelse.

.

Tips oss!

Har du tips eller opplysninger om denne saken? Ta kontakt på sms, whatsapp, epost eller kryptert tips.

.

Gransker
Sex-arbeidernes skjulte verden

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer