Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ser mørkt på København

Indre rivninger i EU er dårlig nytt for de internasjonale klimaforhandlingene.

I TYNN TRÅD: Drømmen om en juridisk bindende, ratifiserbar avtale under klimamøtet i København i desember er blitt knust av flere sentrale parter. Nå henger også håpet om en politisk avtale i en tynn tråd. Foto: SCANPIX
I TYNN TRÅD: Drømmen om en juridisk bindende, ratifiserbar avtale under klimamøtet i København i desember er blitt knust av flere sentrale parter. Nå henger også håpet om en politisk avtale i en tynn tråd. Foto: SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||Indre rivninger i EU er dårlig nytt for de internasjonale klimaforhandlingene. Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken ser mørkt på FN-toppmøtet i København.

- Akkurat nå er jeg veldig pessimistisk, sier Haltbrekken til NTB.

Han finner nyhetene fra EU-toppmøtet i Brussel ytterst nedslående. Øst står mot vest i en fastlåst krangel om regningen for utslippskutt og klimatiltak i utviklingsland.

- Det er et kjempeproblem for klimaforhandlingene at EU ikke greier å enes om finansieringen, sier han.

Drømmen om en juridisk bindende, ratifiserbar avtale under klimamøtet i København i desember er blitt knust av flere sentrale parter. Nå henger også håpet om en politisk avtale i en tynn tråd.

- Dersom EU ikke klarer å komme til enighet før København, så er det lite sannsynlig at man får på plass en ambisiøs avtale, sier Haltbrekken.

Rammeverk

Naturvernforbundet håper delegatene i København vil greie å meisle ut et rammeverk som forplikter landene til å inngå en ratifiserbar avtale innen neste sommer. Men uten et sterkt og samlet EU blir dette vanskelig.

- Det er EU, USA og Kina som i stor grad vil avgjøre utfallet av klimaforhandlingene. Når den mest progressive parten går så svakt ut, forsvinner presset på de to andre. Når EU nå nøler med å ta de nødvendige skrittene, blir det vanskelig å få med seg USA og enda vanskeligere å få med seg utviklingslandene, sier Haltbrekken.

- EU var i 1997 en drivkraft for å få på plass Kyoto-protokollen. EU sliter med å spille samme rolle denne gang. Dersom sluttresultatet i København innebærer at forhandlinger om en juridisk bindende avtale kommer i gang til neste år, er det bra. Men det ser ganske mørkt ut i øyeblikket.

To problemer

Slik Haltbrekken ser det, er det i hovedsak to hovedproblemer som truer med å torpedere de internasjonale klimaforhandlingene.

Det ene er motsetningen mellom rike land og utviklingsland. I forslaget til finansieringsplan fra EU-kommisjonen legges det opp til at utviklingslandene selv må ta rundt 30 prosent av regningen for klimatiltakene, noe u-landene nekter å gå med på.

- Det andre problemet er at man ikke klarer å bli enige om hvordan regningen skal fordeles internt i EU. Der står striden i stor grad mellom øst og vest, sier Haltbrekken.

Mens det svenske EU-formannskapet ønsker en byrdefordeling hvor både landenes BNP og faktiske utslipp ligger til grunn, ønsker østeuropeerne, med Polen i spissen, at størrelsen på økonomien skal være avgjørende. (NTB)

SER MØRKT: Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken ser mørkt på FN-toppmøtet i København. Foto: SCANPIX
SER MØRKT: Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken ser mørkt på FN-toppmøtet i København. Foto: SCANPIX Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media