Israel og Palestina-konflikten:

- Ser mørkt på veien videre

Angrepene fortsetter fra både israelsk og palestinsk side. Å få til en snarlig våpenhvile er viktig for begge parter, men vil ikke løse noen ting, sier Midtøsten-forsker.

OPPSUMMERING: Tidligere denne uka fikk verden se et israelsk politi som angrep palestinske muslimer ved al-Aqsa-moskeen. Video: DBTV Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Israel har gjennom natta fortsatt å angripe mål på Gazastripen med fly, artilleri og stridsvogner. Samtidig har væpnede palestinske grupper sendt stadig flere raketter mot Israel.

Den israelske avisa Haaretz beskriver nattas angrep som de mest intense på flere år. Så langt skal minst 119 personer være drept på Gazastripen og åtte i Israel.

Seniorforsker ved fredsforskningsinstituttet PRIO, Jørgen Jensehaugen, beskriver utviklingen de siste dagene som «høyst dramatisk». Overrasket er han imidlertid ikke.

- Dette har blitt en uheldig syklus fordi man aldri tar tak i de underliggende problemene. Hver gang man løser en konflikt er det egentlig bare en utsettelse. Dette er bare nok en runde i denne uløste situasjonen, sier han til Dagbladet.

Frykter fullskala krig

Konflikten ble trappet opp med rakettangrep fra Gazastripen etter en periode med spenning i Øst-Jerusalem - inkludert kraftige sammenstøt mellom israelske sikkerhetsstyrker og palestinere rundt al-Aqsa-moskeen, der flere tusen muslimer samlet seg i forbindelse med ramadan.

Frykten er at den stadige opptrappingen fra begge sider ender i en ny og ødeleggende krig.

De økte spenningene i Øst-Jerusalem både kompliserer og skiller denne opptrappingen fra de foregående, forklarer Jensehaugen. Han peker på at stadig flere palestinere har blitt kastet ut av området, og mener dette er en medvirkende faktor til angrepene fra Hamas.

- Uten bosetningspolitikken og israelernes voldsbruk på Tempelhøyden ville vi ikke hatt denne eskaleringen. Når israelerne beveger seg inn i et av muslimenes helligste steder under ramadan, er det vanskelig for en islamistisk bevegelse å ikke gjøre noe. Det er en viktig kontekst.

VÅPENHVILE = UTSETTELSE: Det mener PRIO-forsker Jørgen Jensehaugen. Foto: PRIO
VÅPENHVILE = UTSETTELSE: Det mener PRIO-forsker Jørgen Jensehaugen. Foto: PRIO Vis mer

Seniorforskeren påpeker at Hamas har bygget opp sin identitet som ei motstandsgruppe. De visste hva den første provokasjonen kunne føre til.

- Når de opererer som et korrupt styringsorgan, som de har gjort de siste åra, daler populariteten. Konflikt kan de. Det er et kynisk spill som går ut over deres egne sivile.

- Hva skal til for å dempe konfliktnivået fremover?

Seniorforskeren skisserer tre nivåer:

Kortsiktig: Få i gang våpenhvile som stanser rakettangrep begge veier

Mellomløsning: At Israel løfter blokaden rundt Gazastripen

Langsiktig: Ta tak i de virkelig store spørsmålene om grensedeling, deling av Jerusalem og flykninger

- Når begge parter føler at de har vist tilstrekkelig styrke, og pålegges press fra det internasjonale samfunnet, kan man få til en våpenhvile - altså nok en utsettelse, sier Jensehaugen.

- Derfra til en løfting av blokaden er det vanskeligere. Israel har ikke vist vilje til å vurdere det på mange år.

HARDE ANGREP: Over to millioner palestinere er innesperret i Gaza. De bor i et av verdens høyest befolkede områder, og har ingen steder å flykte. Foto: AFP / NTB
HARDE ANGREP: Over to millioner palestinere er innesperret i Gaza. De bor i et av verdens høyest befolkede områder, og har ingen steder å flykte. Foto: AFP / NTB Vis mer

Helt etter boka

Det som nå skjer er fra et israelsk perspektiv oppskriftsmessig og forventet, forklarer religionshistoriker og forsker i Cyberforsvaret, Hanne Eggen Røislien.

- Israel skal slå hardt tilbake når de rammes av det de oppfatter som sikkerhetstrusler. Det er doktrinefestet og helt etter boka, sier hun.

Forklaringen er ifølge Røislien at Israel ikke ser seg selv som stor og sterk i forhold til Palestina, men at de opplever å være en liten og svak stat i en stor anti-israelsk region.

Den politiske ustabiliteten i landet gjør situasjonen ekstra krevende, påpeker hun.

- Israelerne har hatt et valg som ikke har gitt resultater, og det har oppstått et makt-vakuum som mange ønsker å fylle. Befolkningen har ikke lenger tillit til myndighetsapparatet. Samfunnet er i ferd med å falle fra hverandre.

- Ingen er tjent med krig

Røislien mener at ingen av partene er tjent med en lang og stor krig, og at Israel heller ikke kan tåle det på grunn av andre grupperinger de opplever som truende.

Hun er likevel ikke optimistisk med tanke på en snarlig de-eskalering.

- Jeg ser veldig mørkt på veien videre, fordi det er så mye frustrasjon og sinne i denne konflikten, som har vært der over lang tid. Det er et makt-tomrom på begge sider og situasjonen er ikke sjarmerende.

De siste dagene har egyptiske meglere besøkt både Gazastripen og Tel Aviv i et forsøk på å få i stand forhandlinger mellom partene. Forsøkene har så langt ikke ført fram.

- Jeg har sagt at vi vil kreve en høy pris fra Hamas. Det har ikke endret seg. Det siste ordet er ikke sagt, og operasjonen vil fortsette så lenge det er nødvendig, sa israels statsminister Benjamin Netanyahu i en uttalelse natt til fredag.

Flere høytstående Hamas-ledere er bekreftet å være blant de drepte på palestinsk side etter Israels luftangrep.

- Våpenhvile løser ingenting

FNs sikkerhetsråd har i to møter forsøkt å enes om en felles uttalelse, ført i pennen av Norge, Kina og Tunisia. Begge gangene har USA satt foten ned. Rådet er kalt inn til et nytt møte førstkommende søndag.

- Det er et ekstremt høyt konfliktnivå, og det skal lite til før dette kommer ut av kontroll. Dersom ting ikke roer seg, kan vi stå overfor en fullskala krig, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide til TV 2 onsdag.

Jensehaugen synes det er vanskelig å se for seg at USA skal gå med på å fordømme eller rasle med sanksjoner overfor Israel. Så lenge USA bruker sin vetorett, er det beste man kan håpe på en avtale om våpenhvile.

- Det er viktig, både for Gaza og for Israel, men det løser ingenting, sier Jensehaugen.

I arbeidet for å få til en forsoning trekker Røislien fram to faktorer som skiller seg fra konflikten i 2014.

- Israel er i valglimbo og USA har en ny president. De to tingene kan være med på å påvirke, men vi vet ikke hva Biden vil gjøre enda.

President Joe Biden snakket onsdag med Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Han sa i samtalen at han håper voldshandlingene vil ta slutt så fort som mulig, men understreket samtidig at Israel har rett til å forsvare seg.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer