Serbere svartelistet i Norge

Isfronten mot Slobodan Milosevic rammer nå jugoslaviske bankfolk, journalister, politikere og militære. EU har satt opp en liste over 289 personer som vil få frosset alle penger og verdier de måtte ha i EU-land. Listen gjelder også i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rådsforordningen fra EU er utformet slik at personene på svartelisten i praksis ikke kan reise til europeiske land: De er utestengt fra å bruke pengene sine i alle EU-land, i luftrommet over EU og ombord på alle fly fra EU-land.

Forordningen fryser fast alle verdier som staten Jugoslavia, republikken Serbia og personene på listen måtte ha i europeiske land. Den omfatter også penger enkeltpersoner har på seg dersom de skulle finne på å reise med et flyselskap fra EU.

De nesten 300 serberne er også svartelistet i Norge.

- Vi følger samme linje som EU i denne saken, opplyser pressetalsmann Sigvald Hauge i UD, men departementet har ikke informasjon som tyder på at noen av de svartelistede skulle ha penger i norske banker.

Omfattende

Det er tidligere kjent at bankinnskudd, aksjer og andre verdier som Slobodan Milosevic og hans nærmeste familie har saltet ned i utlandet, er frosset. Familien omfatter kona Mirjana Markovic, sønnen Marko og hans kone Milica Gajic, datteren Marija og broren Borislav Milosevic som er ambassadør i Moskva.

Listen som Dagbladet har fått innsyn i, viser at EU ikke nøyer seg med å angripe Milosevic-familiens pengepung:

  • 43 medlemmer av den jugoslaviske regjeringen er svartelistet.
  • 60 medlemmer av den serbiske republikk-regjeringen får pengene sine frosset.
  • 65 offiserer, blant dem kapteiner, står på listen.
  • 115 personer som står «regimet nært eller hvis aktiviteter støtter president Milosevic» er også svartelistet.

Blant de siste er journalister i regime-tro medier, dommere, næringslivsledere, ordførere i serbiske landsbyer, medlemmer av ledende politikeres familie og medlemmer i Milosevic eller hans kones partier.

- Kriminelle

Forordningen fra EUs øverste organ begrunnes i den «ekstreme og kriminelt uansvarlige politikken» regimet i Jugoslavia har ført i Kosovo.

Navnelisten er satt sammen av folk EU mener aktivt bidrar til å opprettholde regimet.

I sine 10 år ved makten har det vært en klar politikk fra Slobodan Milosevic å plassere sine trofaste folk i nøkkelstillinger i statsapparatet. Rett før Nato-bombene falt, byttet han også ut kritikere i den jugoslaviske hæren og puttet inn sine kumpaner.

Når Milosevic gir sine folk politiske verv, gir han dem ofte også kontrollen over en statsbedrift til økonomisk berikelse. På EU-listen står mange politikere oppført med doble funksjoner: Både i statsapparatet og som ledere for banker og oljeselskaper.

Utvides

EU forbeholder seg retten til å utvide listen dersom de skulle finne flere personer de mener bidrar til Milosevics makt.

En person som merkelig nok ikke står på listen er Zeljko Raznatovic, alias Arkan, som skal ha stått bak noen av de grusomste overgrepene i Kosovo.