Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Serberne sist i pengekøen

BRUSSEL (Dagbladet): Den serbiske befolkningen står helt sist i køen når det internasjonale samfunnet skal bygge opp Balkan etter luftkrigen mot Jugoslavia og borgerkrigen i Kosovo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NATO setter stadig det alliansen kaller nye bomberekorder. Kraftstasjoner blir nå jevnlig angrepet samtidig som det rettes flere angrep mot jugoslaviske styrker på bakken. Samtidig starter diskusjonen for fullt om hvordan det som er ødelagt, skal gjenreises. Spørsmålet vil stå sentralt på EU-toppmøtet i Köln neste uke.

- Vi håper å kunne samarbeide med Jugoslavia når de politiske betingelsene tillater det, sier EU-kommissær Hans van den Broek.

I klartekst betyr dette at et politisk jordskjelv og et nytt regime i Beograd må til for å gjenreise Jugoslavia etter at NATO har sluppet over 10000 bomber og raketter over landet. Ifølge EU og Verdensbanken kan kostnadene ved gjenreisningen bli på over 30 milliarder dollar. Over 30 land og alle de internasjonale organisasjonene som er engasjert på Balkan, deltar nå i arbeidet med å lage en storslått stabilitetspakt for hele Sørøst-Europa. For Tyskland er det forbundet med stor prestisje å få pakten ferdig før utgangen av det tyske EU-formannsskapet i juni.

Kosovo først

Mange fine ord vil i denne forbindelse fly over taflene, men det vil ta lang tid å bringe virkeligheten i samsvar med retorikken.

For EU-landene, som må ta den tyngste byrden i gjenreisningsarbeidet, er det viktigste å bringe Kosovo tilbake i en forfatning som gjør det mulig å få flyktningene tilbake til provinsen så snart som mulig.

Dernest vil EUs penger gå til politisk og økonomisk utvikling av Makedonia og Albania. De skal lokkes med skreddersydde tilpasningsavtaler til EU for å bevare fred og å drive utviklingen videre i demokratisk retning.

De neste landene på EUs liste er Kroatia og Bosnia. Men de kan bare regne med økt hjelp dersom det blir fart i den til nå sørgelige innsatsen for å oppfylle fredsavtalen fra Dayton i 1995.

Helt til slutt kommer Jugoslavia.

Nye broer

- Selv om vårt tilbud om separate landavtaler også gjelder Jugoslavia, vet vi at det ikke vil være lett å forholde seg til det nåværende regimet. Men vi har ingenting imot den serbiske befolkningen, sier van den Broek.

Problemet er at den serbiske befolkningen i mellomtida vil komme til å lide sterkt under mangelen på hjelp. Det hardt pressede, demokratiske regimet i Montenegro må få penger utenfor rammen av de planlagte stabiliseringsprogrammene.

Et annet problem er at hele Sørøst-Europa, særlig Bulgaria og Romania, er avhengig av å få i gang igjen elveforbindelsen mellom Europa og Svartehavet. Da må EU, enten de vil eller ikke, samarbeide med regimet i Beograd for å bygge nye bruer over Donau.