«Serberne slo oss mot både kroppen og hodet»

STIMLJE/UROSEVAC (Dagbladet): Her er skrekkens hus. Her ble kosovoalbanere mishandlet på det verste.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Politistasjonen og skolen i byen Stimlje fungerte som serbiske torturkamre. Unggutten Bajran Iboli griper oss ivrig i skulderen og drar oss med inn i et lite kammer. I et hjørne finner han ei hakke. Ute i dagslyset ser vi at den kraftige stokken er full av størknet blod, slagene må ha vært harde.

- Mange ble mishandlet med denne stokken. Serberne slo oss mot både kroppen og hodet, forteller han. En annen mann viser hvordan han ble bundet opp til et gjerde og slått mot underlivet.

Brukte elektrosjokk

I nabobyen Urosevac var det den i tidligere kafeen Pranvera, hus nr. 21 i sidegata Masjaltita, at serberne utførte terror mot sivilbefolkningen. Hoveddøra er låst, det står «adgang forbudt» på serbisk, men ei kjellerdør er åpen.

Inne er det lavt under taket, kanskje 1,60 meter. I et hjørne står flere plastflasker med stinkende urin, folk forteller at fanger ble tvunget til å drikke sin egen urin.

Ei buet jernstang henger mellom to punkter i taket. Det går an å tenke seg hvordan redskapen ble brukt. Dagbladet har ingen bevis, men vi møter etter hvert mange mennesker som har opplevd skrekkdøgn i dette huset.

- Jeg ble tvunget til å stå med vann over anklene i tre døgn, jeg ble slått og de brukte elektrosjokk på fingrene mine, forteller Bedjat Krasnitsi i landsbyen Urosevac.

Fortellingene er grusomme, og mennene verker etter å snakke. Foreløpig har ingen nøytral myndighet vært her, verken etterforskere av krigsforbrytelser eller NATO-soldater. Dagbladet er de første som får se husene som folk fryktet.

Skrek i smerte

- Jeg hørte redselsropene, folk som skrek i smerte. Av og til spilte de veldig høy musikk, kanskje for å overdøve skrikene? Jeg vet at en døde av mishandlingen, kroppen ble slengt i veigrøfta mellom Urosevac og Pristina. Alle i landsbyen var veldig redde for å bli sendt til dette huset, bare serberne vet hvor mange som ble mishandlet der, forteller Fajik Shabani, han er nærmeste nabo til kafeen Pranvera i Urosevac.

- Skyt faren din!

Alle mennene vi snakker med, til sammen blir det 15- 20, forteller at serberne mishandlet dem fordi de enten var påståtte UCK-soldater eller sto i ledtog med fienden.

- Jeg ble hentet inn fordi jeg oppholdt meg i en annen by enn hjembyen min. Så sa de at jeg var en typisk UCK-terrorist, sier en mann i 20-åra.

En 18-åring forklarer at de serbiske soldatene påsto at de hadde hans fingeravtrykk på et gevær.

- Men jeg har aldri rørt et våpen. De slo meg. Etter to dager fikk jeg gå, serberne ba meg dra hjem og skyte faren min, sier unggutten.

Hånflirte

Ifølge albanerne brukte serberne også mishandling for å presse fram opplysninger om hvor UCK-soldatene befant seg.

- Hvem tror du kan redde deg nå? NATO? spurte serberne, og hånflirte, forteller en familiefar som ble hentet i sitt hus. Svimerkene på fingrene er nesten grodd, han verker i kroppen og tar av seg strømpene for å vise blåmerker på tærne. Nå leiter han etter sin kone og sitt barn, de er flyktninger og han savner dem veldig.

DRAKK EGEN URIN: I hjørnet av kjelleren i skrekkens hus, står flasker med urin. Fanger måtte drikke av flaskene med sin egen urin.
BLODSTENKT: - Mange ble mishandlet med denne stokken forteller Bajran Iboli (t.h). Størknet blod viser at slagene må ha vært harde.