Serbernes vrede

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De voldsomme demonstrasjonene i Serbias hovedstad Beograd torsdag bekrefter den vanlige serbers veldige vrede over tapet av Kosovo. For serbere flest er Kosovo mye mer enn geografi. Det er kultur, historie, religion og identitet. Kosovo er Serbias vugge og sjel. Å tape Kosovo er en nasjonal ydmykelse. Derfor er det ikke vanskelig å forstå at demonstrasjonene torsdag mobiliserte et sted mellom 150 000 og 200 000 mennesker.

Regjeringen delte ut gratisbilletter på busser og tog inn til hovedstaden, og hadde ikke noe imot at dramatiske TV-bilder av rasende mennesker gikk verden rundt, selv om det trolig ble for mye da mobb satte den amerikanske ambassaden i brann. Det vi så på TV torsdag var altså et raseri som var oppmuntret – til dels regissert – av myndighetene. Det var en statsautorisert vrede, nesten som demonstrasjonene mot karikaturene av profeten Muhammed i den islamske verden for to år siden.

Kosovos selvstendighet er folkerettslig tvilsom og politisk uoversiktlig. Men den er politisk umulig å unngå etter den serbiske krigføringen for ti år siden. Derfor er den mest påfallende reaksjon de meget sterke reaksjonene fra Russland. Russlands NATO-ambassadør Dmitrij Rogozin kalte i går vestlige lands anerkjennelse av Kosovo for «et strategisk mistak, som likner på invasjonen av Irak». Og han fortsatte: «Vi snakker om ødeleggelsen av et internasjonalt sikkerhetssystem som truer med å sette konflikter i brann over hele verden», sa han.

I verste fall kan han få rett. I hvert fall hvis stormakter – som Russland – velger å bruke Kosovos selvstendighet som eksempel for løsrivelse, for eksempel i Kaukasus. Men selv i vredens stund går det an å holde hodet kaldt, og ikke true med «brutal, militær styrke», for å bli respektert, slik Rogozin også gjorde i går. For Kosovo var i realiteten tapt for Serbia da landet startet sin etniske rensing i 1999.