MAD BOMBER: Metesky levde opp til sitt kallenavn med sitt kjente, demoniske smil, skrev New York Times. Foto: AP Photo
MAD BOMBER: Metesky levde opp til sitt kallenavn med sitt kjente, demoniske smil, skrev New York Times. Foto: AP PhotoVis mer

Seriebombere i USA

Seriebomberne som terroriserte USA: - Han skremte livet av folk

Akkurat nå pågår det en storstilt jakt etter en seriebomber i USA. Det er ikke første gang.

Etter funnet av ni rørbomber i USA denne uka, er det frykt for at det finnes flere bombepakker som ennå ikke er avslørt. Det hele startet da millionæren George Soros mottok en brevbombe i posten. Deretter kom meldingene om mistenkelige pakker på løpende bånd.

Pakker adressert til Barack Obamas kontor, Hillary og Bill Clintons hjem, CNNs kontor, demokraten Maxine Waters, kongressmedlem Debbie Wasserman Schultz, tidligere visepresident Joe Biden, og til filmstjernen Robert De Niro har blitt oppdaget.

RØRBOMBE: Ifølge CNN er dette pakken som ble sendt til deres kontor på Time Warner Center, hvor blant annet CNNs avdeling i New York holder til. Foto: CNN
RØRBOMBE: Ifølge CNN er dette pakken som ble sendt til deres kontor på Time Warner Center, hvor blant annet CNNs avdeling i New York holder til. Foto: CNN Vis mer

Natt til fredag ble Time Warner Center, som blant annet huser CNNs New York-kontor, evakuert nok en gang etter funn av mistenkelige pakker.

Ingen av bombene har gått av, og dermed har ingen blitt skadet. Det forgår nå en jakt etter gjerningspersonen, en etterforskning som FBI bruker alle sine ressurser på, skriver byrået selv på Twitter.

Det er ikke første gang seriebombere skaper frykt i USA. Den mest kjente av dem tok det FBI nærmere 20 år å finne.

«The Mad Bomber»

«The Mad Bomber», altså den gale bomberen, terroriserte New York i 17 år på 40- og 50-tallet. Han var knyttet til 37 bomber rundt om i byen. Flere ble skadet, men ingen døde, skriver New York Times.

Han plantet bomber på offentlige steder. Han plasserte til sammen fem bomber på Grand Central Terminal, og plasserte også ei bombe på New Yorks offentlige bibliotek. Ikke alle bombene gikk av.

- Han skremte livet av folk, sa Carl J. Pelleck, en krimreporter på den tiden, til New York Times i 2004.

«The Mad Bomber» ble tatt i 1957. Han sendte brev til aviser, som han signerte med F.P. Dette skal ha stått for «Fair Play», altså rettferdig spill, skrev New York Times i fjor, i forbindelse med utgivelsen av ei bok om «The Mad Bomber» og opprinnelsen av profilering av kriminelle.

George Metesky, den gang 54 år gammel, smiler og viser fram en avis med artikkelen om hvordan «The Mad Bomber» ble tatt. Bildet er tatt utenfor New York politiets hovedkvarter 22. januar 1957. Foto: AP/NTB Scanpix
George Metesky, den gang 54 år gammel, smiler og viser fram en avis med artikkelen om hvordan «The Mad Bomber» ble tatt. Bildet er tatt utenfor New York politiets hovedkvarter 22. januar 1957. Foto: AP/NTB Scanpix Vis mer

Det var to av disse brevene som avslørte ham.

Avisa The New York Journal-American oppfordret gjerningspersonen til å overgi seg til politiet. I et brev viste bomberen til sitt sinne mot sin tidligere arbeidsgiver, og oppga navnet på selskapet. I brev nummer to skrev han at han hadde blitt skadet på jobb, og denne informasjonen ledet til George P. Metesky, som tilsto.

- Jeg er ikke sikker på om siktede kan forskjellen mellom rett og galt, sa hans forsvarer, og retten sa seg etter hvert enig. Han ble diagnosert som paranoid schizofren og ble sendt til et sykehus for sinnssyke kriminelle. Etter 17 år slapp Metesky ut, og levde et stille liv fram til han døde i 1994.

«Unabomberen»

Jakten på Ted Kaczynski, eller «Unabomberen» som han ble kalt, var en av de mest omfattende og kostbare menneskejaktene i FBIs historie. I 1969 avbrøt han sin akademiske karriere og flyttet til ei hytte uten innlagt vann og strøm i ødemarka i Montana. Herfra sendte han brevbomber som drepte tre personer og skadet 23 i perioden 1978 til 1995.

UNABOMBEREN: Ted Kaczynski Foto: AP Photo/Elaine Thompson/NTB scanpix
UNABOMBEREN: Ted Kaczynski Foto: AP Photo/Elaine Thompson/NTB scanpix Vis mer

Det tok FBI nærmere 20 år å avsløre Kaczynski, som ble dømt i 1998. Gjennombruddet kom da FBI valgte å bruke Kaczynskis egne ord mot ham.

I 1995 sendte nemlig seriebomberen FBI et manifest med 35 000 ord om hans motiver for brevbombingen, og hans syn på samfunnet.

Både Washington Post og New York Times publiserte Unabomber-manifestet, og FBI mottok tips fra tusenvis av lesere. Ett tips stakk seg imidlertid ut i mengden: David Kaczynski og hans beskrivelse av broren Ted.

David ga FBI flere brev og dokumenter skrevet av broren. Da språkanalytikere sammenliknet brevene med Unabomberens manifest, satt de igjen med oppfattelsen av at det var samme forfatter som sto bak. Det resulterte i en ransakelsesordre, og Ted Kaczynski ble arrestert.

Olympic Park-bomberen

27. juli 1996 fikk nødetatene en anonym telefon fra en person som advarte om ei bombe i Centennial Olympic Park. Vedkommende sa politiet hadde 30 minutter på seg. 22 minutter seinere eksploderte bomba, ifølge CNN.

To personer døde da bomba gikk av under sommer-OL i Atlanta, og mer enn 100 personer ble skadet.

SERIEBOMBER: Eric Robert Rudolph. Foto: REUTERS/Tami Chappell/NTB Scanpix
SERIEBOMBER: Eric Robert Rudolph. Foto: REUTERS/Tami Chappell/NTB Scanpix Vis mer

Første mistenkte ble pekt ut tre dager seinere. Det var en sikkerhetsvakt som først ble hyllet som en helt da han fant ryggsekken som inneholdt bomba og varslet politiet. Området ble evakuert da bomba eksploderte. Sikkerhetsvakta nektet for å ha noe med bomba å gjøre, og ble seinere renvasket av FBI.

2. februar 1998 ble Eric Robert Rudolph mistenkt. Det skal være fingeravtrykk som knyttet Rudolph til flere bombeangrep mot mål i USA. I tillegg til angrepet under Atlanta-OL, skal han også ha stått bak et angrep mot en abortklinikk i Alabama i 1998, og mot en nattklubb for homofile i Atlanta i 1997.

31. mai 2003 ble Rudolph arrestert i Nord-Carolina, da en 21 år gammel politikonstabel var ute på patrulje, og tilfeldigvis oppdaget Rudolph. Nesten to år seinere sa han seg ansvarlig for bomber i Birmingham, Alabama og i Atlanta.

Rudolph ble dømt til livstid i fengsel.

«Smilefjes-bomberen»

I 2002 ble en student beskyldt for å plante rørbomber rundt om i USA, angivelig skulle han forsøkt å lage et geografisk smilefjes på kartet.

I løpet av fem dager plantet han bomber i postkasser. Seks bomber gikk av da postkassene ble åpnet. Fire postmenn i Illinois og Iowa ble skadet, samt to kvinner fra Iowa. Bomber ble også oppdaget i Nebraska, Colorado og Texas, men disse gikk ikke av, ifølge USA Today.

Han ble pågrepet av politiet i Nevada, og skal ha sagt til politiet at han plasserte bombene i et mønster for å skape et gigantisk smilefjes, noe som dermed ga han navnet «smilefjes-bomberen». Han ble også kalt «the Midwest Pipe Bomber».

Han ble diagnosert med schizoaffektiv lidelse, som en alvorlig psykisk lidelse, kjennetegnet ved samtidig forekomst av symptomer og tegn både på schizofreni og bipolar lidelse, ifølge SML.

Han ble sendt til en føderal institusjon, hvor han fortsatt bor, skrev USA Today i 2013.

Bombene i Austin

Texas' hovedstad Austin ble i mars i år rammet av fire brevbombeangrep. Ifølge myndighetene var det snakk om tre brevbomber kamuflert som pakker, den siste bomba var plassert langs en forstadsvei. En femte bombe ble funnet på et av anleggene til fraktselskapet FedEx i Schertz, om lag 100 kilometer fra Austin. Denne pakken skulle sendes til Austin.

BREVBOMBER I AUSTIN: Mark Anthony Conditt tilsto i et videoklipp. Foto: AFP/NTB scanpix
BREVBOMBER I AUSTIN: Mark Anthony Conditt tilsto i et videoklipp. Foto: AFP/NTB scanpix Vis mer

To mennesker ble drept i angrepene, mens fire andre ble skadet.

De første eksplosjonene rammet afroamerikanere, noe som fikk politiet til å mistenke hatkriminalitet. Etterforskerne gikk imidlertid bort fra denne teorien da hvite og personer med latinamerikansk bakgrunn også ble rammet.

Ikledd det som åpenbart var en forkledning, med en lang blond parykk, begikk bomberen feilen som identifiserte ham. Han ble fanget opp av overvåkningskameraene fra FedEx-filialen, og videoen derfra viste også bilen hans og at han brukte mobiltelefonen sin.

SPRENGTE BILEN: Mark Anthony Conditt forsøkte å rømme fra politiet, men valgte til slutt å detonere to bomber i bilen han satt i. Foto: Scott Olson/Getty Images/AFP/NTB Scanpix
SPRENGTE BILEN: Mark Anthony Conditt forsøkte å rømme fra politiet, men valgte til slutt å detonere to bomber i bilen han satt i. Foto: Scott Olson/Getty Images/AFP/NTB Scanpix Vis mer

Onsdag 21. mars sporet politiet opp mannen til et motell, der han prøvde å stikke av i en bil. Politiet skal ha avfyrt skudd mot bilen, før bilen havnet i en grøft og to bomber ble detonert i bilen. Den mistenkte døde av skadene.

Han ble identifisert av amerikanske medier som Mark Anthony Conditt. Ved Conditt ble det funnet en telefon som inneholdt et 25 minutter langt videoopptak.

I opptaket beskrev den avdøde amerikaneren hvordan han lagde de dødelige bombene, og politiet så på det som en tilståelse av alle pakkebombeangrepene.