Seriemorderen ingen har sett

Jakten på snikskytteren er den største menneskejakten i Washington D.C.s historie. Skytteren opererer fortsatt der ute. Som en usynlig fiende i en geriljakrig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): - Han er ikke hvit, men heller ikke svart.

Denne vitneobservasjonen illustrerer usikkerheten i jakten på seriemorderen i Washington-området. Etter drapet mandag kveld hevder noen vitner at de fikk et glimt av ham, men ingen har ennå sett morderen som holder hovedstaden i et jerngrep.

Erfarne politifolk sammenlikner jakten med en krig mellom to dramatisk ujevnbyrdige parter.

Den ene er en voldsom politistyrke, militære overvåkingsfly og et enormt etterforskningsapparat. Den andre er en enkeltperson med et 223 kaliber-våpen, ei lys varevogn, ingen særtrekk og et uklart operasjonsmønster.

Det eneste man med sikkerhet vet, er at det er en mann. Dette faktum kan de usikre og sparsomme vitneobservasjonen enes om.

ETTER DET NIENDE mordet, da Linda Franklin ble skutt og drept i Arlington mandag kveld hadde politiet for første gang vitner. Noen av de andre som handlet på senteret Seven Corners hadde sett den lyse varevogna og en mann som sto og siktet bak den. Men utsagnene var motstridende og uklare. De ga ikke noe annet bilde enn at seriemorderen er en mann.

- Uheldigvis, på grunn av mørket, avstanden og kanskje spenningen og adrenalinet - er vi ikke i stand til å komme opp med en beskrivelse av mannen, sa politikaptein Nancy Demme på tirsdagens pressekonferanse i Montgomery County.

Det er en betydelig irritasjon over politiet i de nå beleirede forstadsområdene rundt Washington D.C. Da Dagbladet snakket med Tina Weed fra Fairfax County på kjøpesenteret Target vis-à-vis Seven Corners tidligere i denne uka, sa hun at alle politifolkene postert overalt oppleves nesten provoserende:

- De bare står her, for å gi oss inntrykk av at de gjør noe. Kan de ikke sette i gang å få tatt morderen i stedet?

TINA SETTER FRA SEG handlevogna på parkeringsplassen. Den ligger ut mot Route 50, som går tvers over forstaden Falls Church og inn mot den sentrale delen av Washington DC. Alle drapene hittil har skjedd ved en slik stor motorvei, en naturlig fluktmulighet. De mange feltene i begge retninger gjør det nesten umulig å ha noen oversikt over trafikken. Bensinstasjoner, parkeringsplasser og kjøpesentre synes å være morderens arena. Et pussig trekk er det at to av mordene har skjedd rett i nærheten av en Michaels Craft-butikk, en butikkjede som selger jernvarer og verktøy.

Men noe de få vitnene har klart å få med seg, er at snikskytteren kjører en hvit eller lys varebil. En middels innebygd lastebil uten vinduer, men med stativ for stige på taket. Forstedene i Virginia myldrer av disse. Enhver håndverker i området synes å ha hvit varevogn.

Noen er av dem er så lei av å bli stoppet at de har skrevet «It ain't me» på siden av bilen. Bilen som sto parkert ved Seven Corners mandag kveld, da Linda Franklin ble drept, hadde et defekt baklys. Men dem er det også mange av.

Kanskje kan et overvåkingsfly se et baklys fra lufta. Onsdag gikk den amerikanske forsvarsministeren Donald Rumsfeld ut med opplysningen om at overvåkingsflyet RC-7 Airborne Reconnaissance Low Aircraft skal taes i bruk i jakten på morderen. Fra før er FBI, Secret Service, ATF - det amerikanske direktoratet for våpen - og alle lokale politikrefter involvert i jakten. Det amerikanske tollvesenet har satt tre av sine Black Hawk-helikopter inn i jakten.

DET ER FØRSTE gang man tar i bruk militære overvåkingsfly i en sivil kriminalsak, og det reiser noen konstitusjonelle spørsmål. Sivile politifolk vil bruke utstyret og tolke resultatene, sier en talsmann for Pentagon til The Washington Post.

De møtes klokka 07.30 i Rockville i Maryland, politigruppa som arbeider med jakten på snikskytteren. Mest kjent av dem er Montgomery Countys politisjef Charles A. Moose, mannen som ledet de mange pressekonferansene i begynnelsen av snikskyttersaken. Nå er pressemøtene mye sjeldnere - og etterforskerne legger vekt på å holde de få trådene som finnes for seg selv.

Den pensjonerte etterforskeren J.T. McCann i Washington DC sier til pressen at arbeidet nå først og fremst er nitid politiarbeid på telefonen og ved dataskjermen. Til nå er det kommet inn over 69000 tips, og hvert av dem skal sjekkes ut. For eksempel ringte en mor og fortalte at hennes nervøse og ustabile sønn hadde skutt med hagle ut av vinduet i Baltimore. Han ble sjekket ut av saken. Det ble også en ektemann som hadde hadde forsvunnet hjemmefra med et kaliber 223-våpen. Kona var redd han hadde gjort noe overilt og koblet inn politiet. Han var deprimert, men ingen snikskytter.

Lange lister over folk nettopp løslatt fra fengsel, farlige psykiatriske pasienter og tidligere soldater med mistenkelig rulleblad blir sjekket. Politiet avviser at de har ei liste de jobber ut fra og hevder hardnakket at de fortsatt holder alle muligheter åpne.

MCCANN SIER AT det kan bli avgjørende at snikskytteren kjører bil. For bilen er det som tidligere har felt «umulige» seriemordere. Det er sjelden at de blir tatt direkte i forbindelse med et mord. De blir oftere tatt som følge av en bagatellmessig forseelse.

Seriemorderen «Son of Sam» i New York ble tatt på grunn av en parkeringsbot og Timothy McVeigh, som sto bak Oklahoma-bombingen, ble stoppet av politiet fordi han manglet et nummerskilt på bilen.

En dag vil trolig seriemorderen i Washington også gjøre en feil.