Serieraner måtte holde maska

- Hele livet har jeg gjort det som har vært forventet av meg. Jeg ble ransmann for å ikke miste ansikt, sa den 40 år gamle ranstiltalte familiefaren i retten i dag. Med rolig og klar stemme forklarer han seg om de ti brutale ranene han utførte i fjor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det alle i Oslo byrett lurer på, er hvordan en helt normal familiefar kunne bli en brutal ransmann da økonomien sviktet. Verken kona eller de fire barna visste hva pappa drev med på dagtid.

- Jeg har aldri opplevd liknende. 40-åringen har ingen kriminell fortid, tilhører ikke et belastet miljø og har ikke vært ruset. Det skal bli sterkt å høre hvordan han har tenkt, sa forsvarer Harald Stabell til Dagbladet.no under den første rettspausen.

Med rolig og klar stemme står 40-åringen i vitneboksen og forklarer hvorfor han startet ransraidet. Tidligere i dag svarte han ja elleve ganger mens dommeren leste opp den lange og alvorlige tiltalen. Han har erkjent straffeskyld for ti grove ran og ett mislykket forsøk i perioden juni til november i fjor.

Levde etter boka

40-åringen har alltid forsøkt å gjøre det som har vært forventet av ham.

- Å ta en god utdanning, få en bra jobb, oppføre meg skikkelig, stille opp for ungene og å være med i de riktige sammenhengene. Selv om ingen har sett det, har jeg alltid slitt med dårlig selvbilde, sa 40-åringen fra vitneboksen.

Den tettbygde familiefaren med kort, mørkt hår gir et sympatisk og sannferdig inntrykk. Det første han gjorde da han ble pågrepet etter postranet 22. november i fjor, var å legge alle kortene på bordet. Det kom som et sjokk på familie og venner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Problemene hadde tårnet seg opp da en ferietur sto for dør sommeren 1999. Han hadde mistet jobben og nettopp bygd på huset. Regningene bunket seg opp og han turte ikke fortelle familien om de økonomiske problemene.

Vurderte selvmord

- Jeg så tre alternativer. Jeg klarte ikke å innrømme pengekrisa. Tanken på å miste ansikt for familie og venner var utålelig. Jeg vurderte flere ganger å ta livet mitt, men anså at det var for feigt i forhold til kona og mine fire barn. Etter å ha lest i avisene om flere post- og bankran, bestemte jeg meg for å bli ransmann, forteller 40-åringen.

Han innrømmer at det verken er noen unnskyldning eller rasjonell forklaring.

- Mange har jo økonomiske problemer uten at de begynner å rane banker. Men for meg var det livsnødvendig å skjule problemene.

40-åringen hadde vært en godt likt og suksessrik mann. Han hadde vært næringssjef i en Nordlands-kommune, daglig leder og økonomiansvarlig i flere bedrifter. Da økonomien skar seg, var han ikke sterk nok. Den ene løgnen avløste den andre, og han mistet troen på at noen ville ansette ham. I stedet for å søke jobber, gamblet han på børsen - med varierende hell.

Tøft å møte ransofre

- Jeg klarte ikke å forholde meg til at ting gikk galt i livet mitt, sier han.

Siden pågripelsen har han sittet i varetekt. Etter eget ønske har han fått ukentlig psykiatrisk behandling. Psykologen, en barndomsvenn og kona skal alle vitne for retten senere i uka. De vil gi et bilde av en normal mann, som i en unormal situasjon, følte seg presset til å gjøre det utenkelige.

- 40-åringen har klart seg brukbart det siste halvåret. Familien støtter ham, men det er klart det er tøft for hele familien - både økonomisk og ellers, sier forsvarer Stabell til Dagbladet.no.

Han forteller at tiltalte gruer seg til å møte postkundene som han truet på livet under ranene. De skal vitne tirsdag og onsdag.

- En ting er å forklare det rent tekniske ved ranene. Verre er det å snakke ut om familien. Tiltalte synes første dag i retten har vært tøff, sier Stabell.

Nøye planlegging

Da familiefaren hadde bestemt seg for å bli ransmann, begynte han å tenke på gjennomføringen.

- Det viktigste for meg var å ikke skade noen. Dernest var det viktig å ikke bli tatt av politiet. Tredje prioritet var å få penger, forklarer 40-åringen.

Han fant en gammel sykkel som han la bak i bilen, parkerte langt unna Kjelsås postkontor og syklet den siste biten. Der satt han lenge og rekogniserte inngangspartiet.

- Ved alle ranene forsikret jeg meg om at ingen barn eller ungdommer var til stede. Jeg har selv barn, og ønsket ikke å utsette noen for en så skremmende opplevelse, forklarte tiltalte.

Først entret han inngangsdøra, men var så nervøs at han glemte å maskere seg. Han snudde i døra og skjulte ansiktet med en lang hals, hette og solbriller. Deretter gikk han inn på nytt og skrek «Dette er et ran». Familiefaren dro fram samekniven og truet til seg 68 993 kroner.

Ranpenger borte

I ranene som fulgte, brukte han samme framgangsmåte. Han entret lokalet og truet betjeningen og kundene på livet mens han viftet med en diger kniv. Etter å ha fått pengene, rømte han fra stedet med sykkel og videre med bil. Vel hjemme gjemte han klærne og pengene - og fortsatte dobbellivet som pappa og ektemann.

Tilsammen ble utbyttet fra alle ranene 432 243 kroner. Ifølge 40-åringen er det ikke noe igjen av pengene. Forsvarer Stabell sier at straffen ved en liknende sak ble 12 års fengsel. Fordi det var adskillig grovere ran, regner han med 40-åringen vil bli dømt mildere.