TOMSNAKK. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener Høyre bare snakker pent om skolemat. Her fra et besøk på den offentlige barneskolen PS/IS 89 på Manhattan i 2013. Skolen, som ligger rett ved Ground Zero, vant pris for byens beste skolemat i 2012. Foto: Ørjan F. Ellingvag
TOMSNAKK. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener Høyre bare snakker pent om skolemat. Her fra et besøk på den offentlige barneskolen PS/IS 89 på Manhattan i 2013. Skolen, som ligger rett ved Ground Zero, vant pris for byens beste skolemat i 2012. Foto: Ørjan F. EllingvagVis mer

Slakter Høyres skolemat-forslag:

- Serverer bløff til lunsj

Høyres forslag om skolemat er ikke verdt matpapiret det er skrevet på, mener Ap-leder Jonas Gahr Støre.

- Høyre serverer bløff til lunsj, sier Støre til Dagbladet.

Denne uka ble det kjent at flertallet i et Høyre-utvalg vil ha på plass et tilbud om servering av lunsj i grunnskolen og på videregående skole - mot selvkost.

- Høyre sier er at det er fint om skolene vil servere mat. Altså noe det er full anledning til allerede. Høyre legger ikke en krone i forslaget, og da er det ikke noe nytt, sier Støre.

Læring og mat

Ap-lederen merker seg at Høyres landsmøte får en delt innstilling der mindretallet sier nei å legge til rette for et skolemåltid.

- Gjenkjennelig Høyre som sier at det enten er skolemat eller kunnskap. De må bytte ut eller med og. Når en av fem elever ikke har spist skikkelig frokost eller ikke har med skolemat, går det ut over evnen til å lære, det blir uro i klasserommet og det er dårlig folkehelse, understreker Støre.

- Snakker pent

Støre mener Høyre skriver seg opp mot Arbeiderpartiet og andre på venstresida som har gått inn for skolemat i ulike varianter.

- Det er bra at deler av Høyre nå for første gang snakker positivt om skolemat. Det er fordi de innser at det er viktig og noe foreldre er opptatt av. Men vi må se på hva Høyre gjør, og ikke hva de sier. Høyre snakker pent om skolemat, men gjør ikke noe for å skaffe det, mener Ap-lederen.

Gratis AKS

Arbeiderpartiets oppvekstutvalg la i januar fram en lang rekke forslag der gratis kjernetid på ti timer i uka på AKS er det dyreste. Prislappen er beregnet til 4,5 milliarder kroner.

Støre innrømmer at det blir mye penger.

Han sier han ser fram til debatten på Aps landsmøte der også en økning av barnetrygden - eller ikke - vil bli et tema.

- Jeg har gjort meg opp en mening om barnetrygden, men vil lytte til debatten på landsmøtet, sier han.

Brukte barnetrygden

I Aps alternative forslag til statsbudsjett for 2019 gikk partiet inn for et spleiselag rundt skolematen med en egenandel på seks kroner dagen.

- Hva er forskjellen mellom Aps og Høyres forslag, når dere begge vil at foreldrene skal betale?

- Seks kroner er langt mindre enn det koster å smøre en matpakke, og langt under 20-25 kroner som Høyres selvkost-forslag vil innebære, svarer Støre.

Ap la økningen i barnetrygd som KrF fikk gjennom på 80 kroner til barnefamiliene fra mars, inn i en pott som sikrer skolemat med rabatt, utvidet gratis tannhelse fra 19 til 21 år, gratis tannhelse til kreftpasienter og en satsing på skoleutstyrsbibliotek over hele landet.

- Realistisk

Lier-ordfører Gunn Cecilie Ringdal har ledet Høyres velferdsutvalg som leverer den delte innstillingen om skolemat. Hun mener Ap-lederens forslag er lite realistisk:

- Jeg kan ikke forstå at Støre kan hevde at Høyre bløffer. Det er ikke realistisk å tro at kommuner og fylkeskommuner vil ha ressurser til å betale maten til folk, når de fleste av oss kan betale maten selv, sier hun til Dagbladet.

Ringdal mener at et «enkelt og sunt» skolemåltid vil koste rundt 300 kroner i måneden.

- Foreldre er opptatt av at barna får satt av tid til å spise. Jeg har selv barn i skolen og kjenner på tidsklemma, selv om de fleste av oss jo har tid til å smøre ei matpakke. Men vi gir altså ingen forventninger om at andre skal betale dette, sier hun.

- Brød kan kjøpes

Stortingsrepresentant Sveinung Stensland er én av fire utvalgsmedlemmer som har tatt dissens og ønsker å stryke punktet om skolemat.

– Jeg vil heller bruke ressursene på kvalitet og innhold i skolen, sier han til NTB.

– Matpakken har levd godt i alle år, og det er en god tradisjon. Brød kan kjøpes på butikken, det kan ikke en god lærer. En god skole er det mest sosialt utjevnende tiltaket vi har. Da må vi bruke ressursene på undervisning og ikke fylle skolen med alt mulig annet, sier Stensland.