Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Barnevernet i EMD

Setningen som setter barnevernet sjakk matt

En liten setning i en dom mot Norge i EMD tirsdag, kan få store følger, mener eksperter.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 34 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

Denne uka falt en interessant dom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Norge ble dømt for menneskerettsbrudd i en sak hvor en polsk kvinne bosatt i Norge ble fratatt omsorgen for sitt barn.

I 2012 ble den tre år gamle sønnen hennes plassert i fosterhjem.

Mora ble etter hvert nektet alt samvær, og gutten ble plassert på hemmelig adresse.

I tirsdagens dom fikk Norge krass kritikk av Menneskerettsdomstolen for at beslutningsprosessen, som ledet fram til de inngripende tvangstiltakene, ikke var utført på en måte som sikret kvinnens interesser.

I tingretten i mars 2015 argumenterte kvinnen for at hennes situasjon hadde endret seg til det bedre.

«Det er imidlertid påfallende at retten på dette punktet avviste alle bevis som talte til klagerens fordel med begrenset eller ingen begrunnelse», skriver EMD.

Spesiell setning

Advokat Rikke Arnesen representerer klienter i to barnevernssaker som er tatt til behandling i EMD.

Hun har merket seg spesielt én setning i EMDs domspremisser i tirsdagens sak hvor Norge ble dømt for å ha krenket den polske kvinnens rettigheter.

Setningen tilkjennegir EMDs syn på den norske beslutningsprosessen fra omsorgsovertakelsen av kvinnens sønn ble stadfestet i tingretten i februar 2013 til kvinnen tapte tilbakeføringssak i mars 2015.

Slik lyder setningen på engelsk, som ved siden av fransk er språket EMD bruker:

«Although the City Court concluded that assistance measures would be futile, there is no reference whatsoever as to the nature and intensity of any attempts in respect of such measures in the period after the City Court’s judgment 25 February 2013.»

På norsk skulle dette tilsi følgende:

«Selv om tingretten konkluderte med at hjelpetiltak ville være nytteløse, er det ingen referanse overhodet til eventuelle forsøk på slike tiltak i perioden etter tingrettens dom 25. februar 2013.»

Rikke Arnesen mener det er noe helt nytt fra EMD som tilføres med denne setningen i denne dommen.

- Tydelig kritikk

- Ja, det mener jeg. Jeg oppfatter dette som en tydelig kritikk fra EMD og, ikke minst, det går her signaler fra Strasbourg til Høyesterett som i februar setter storkammer i barnevernssaker. Norsk barnevern følger ikke opp EMD-praksis når det gjelder å tilrettelegge for tilbakeføring. De prøver ikke engang, for det er ikke mulig å spore et forsøk «whatsoever», slik EMD skriver. Dette er kraftige ord, og det er snakk om her er hovedessensen i de fleste saker med brudd på menneskerettighetene, sier barnevernsadvokaten.

BARNEVERN: Statsminister Erna Solberg uttaler seg om de nye barnevernsdommene. Video: NTB Scanpix. Vis mer

Arnesen legger ikke skjul på at denne nye vendingen fra EMD vil bli «anvendt rettslig umiddelbart» i hennes advokatgjerning.

Hennes advokatkollega Venil Thiis, som fører tvangsadopsjonssaken til Terje og Merlita for EMD, er enig i at domstolen i Strasbourg her tilfører noe nytt.

- Dette er i hvert fall relevant for min sak. They did not consider anything whatsoever! sier Thiis.

Ulike syn

Andre advokater og fagfolk innen barnevernsfeltet er delte i oppfatningen av hvorvidt EMD med setningen i domspremiss 67 i A.S v Norway tilfører noe helt nytt eller bygger videre på kjent EMD-praksis.

- Både ja og nei. Den knesetter det offentliges plikt til å følge opp og sette inn alle tenkelige tiltak som kan bedre omsorgsevnen etter omsorgsovertakelse. Hadde man gjort dette, ville man vært i tråd med gjenforeningsmålsettingen, slik den også framgår av norsk barnevernlov. Men dette følges nesten aldri opp, og det er dette EMD kritiserer. Det er ikke noe galt med lovverket vårt, det er praksisen som kritiseres, påpeker advokat Ann-Iren Skjelbred som representerer klienter i to barnevernssaker som er tatt til behandling i EMD.

- Denne dommen vil helt klart bli brukt i min sak MF v. Norway, legger Skjelbred til.

Den polske kvinnens advokat sier ikke direkte at setningen i hennes klients ferske EMD-dom tilfører noe nytt, men hun synes den er viktig.

- Det er i hvert fall en god presisering, da det svært ofte bare konkluderes med at hjelpetiltak ikke nytter, uten en skikkelig begrunnelse og uten at det er forsøkt, sier advokat Nora Hallén.

EMD forsterker

- Setningen er kanskje ny, men bygger på prinsippet om statens positive plikt til å legge til rette for gjenforening, som er vel etablert, sier professor og dekan ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen, Karl Harald Søvig.

Barnerettsjurist og tidligere regiondirektør i Bufetat, Geir Kjell Andersland, synes åpenbart setningen fra EMD-dommen er interessant.

- Jeg oppfatter vel ikke dette som helt nytt, men som en forsterket understreking fra EMDs side om at det må helt konkret framgå hvilke hjelpetiltak som har vært utprøvd og hvordan disse har virket/ ikke virket. Om hjelpetiltak ikke har vært forsøkt, må det overbevisende og konkret framgå hvorfor dette ikke har vært gjort, sier Andersland og fortsetter:

- Dette er en oppfølging og videreføring av EMDs storkammerdom fra september med hensyn til kravene til grundig og faglig kompetent arbeid fra barnevernets side, og at dette arbeidet er dokumentert og kan etterprøves. I lys av myndighetenes overordnede ansvar for tilbakeføring, må det tydelig framgå hvordan dette har vært håndtert i den enkelte sak. Dette har EMD sagt før, men jeg oppfatter at domstolen i denne dommen innskjerper myndighetenes ansvar både hva det materielle og formelle angår. Jo mer inngripende vedtak, for eksempel intet samvær som i denne saken, jo strengere gransking fra EMD gjennom hele saken, sier Andersland.

- Må være «nødvendig»

Også jusprofessor Elisabeth Gording Stang ved barnevernsutdanningen på OsloMet finner dommen og setningen interessant.

- Jeg ser dette som et eksempel på at EMD etterlyser en bedre begrunnelse for hvorfor mindre inngripende tiltak ikke var tilstrekkelig. Altså peker EMD her på manglende proporsjonalitet. Inngrepet i familielivet må være «nødvendig», og det kan ikke EMD se at det var, sier Gording Stang og utdyper:

- Det minste inngreps prinsipp - at mindre inngripende tiltak skal prøves eller vurderes først - er godt innarbeidet i norsk rett og praksis når det gjelder tvangsvedtak. Men det er grunn til å spørre seg om det minste inngreps prinsipp også vurderes ved beslutning om samværsrestriksjoner. Dette påpekte EMD allerede i Adele Johansen mot Norge 1996. Forskning viser at vurdering av samværsspørsmålet ofte får en for overflatisk behandling. Det vi ser i EMD nå kan være konsekvensene av det, sier Gording Stang.

Regjeringsadvokaten, som representerer staten i Strasbourg, er avventende.

- Jeg synes det er vanskelig å gå inn i noen diskusjon om dette. Vi jobber fremdeles med å analysere de to dommene som falt denne uka, og det krever noe tid, sier advokat hos Regjeringsadvokaten og Norges EMD-agent, Marius Emberland.

Dårlig stilt

I januar i år kom Helsetilsynet med rapporten «Det å reise vasker øynene» - en gjennomgang av 106 norske barnevernssaker.

Rapporten viser at barnevernet har en lang vei å gå når det gjelder å sette inn dugelige hjelpetiltak i familier med utfordringer.

Helsetilsynet konkluderte med at hjelpetiltakene ofte verken er omfattende eller intensive nok, og at få er tilpasset det samlede utfordringsbildet i familien.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media