Denne uka falt en interessant dom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Norge ble dømt for menneskerettsbrudd i en sak hvor en polsk kvinne bosatt i Norge ble fratatt omsorgen for sitt barn.

I 2012 ble den tre år gamle sønnen hennes plassert i fosterhjem.

Mora ble etter hvert nektet alt samvær, og gutten ble plassert på hemmelig adresse.

I tirsdagens dom fikk Norge krass kritikk av Menneskerettsdomstolen for at beslutningsprosessen, som ledet fram til de inngripende tvangstiltakene, ikke var utført på en måte som sikret kvinnens interesser.

I tingretten i mars 2015 argumenterte kvinnen for at hennes situasjon hadde endret seg til det bedre.

«Det er imidlertid påfallende at retten på dette punktet avviste alle bevis som talte til klagerens fordel med begrenset eller ingen begrunnelse», skriver EMD.

Spesiell setning

Advokat Rikke Arnesen representerer klienter i to barnevernssaker som er tatt til behandling i EMD.

Hun har merket seg spesielt én setning i EMDs domspremisser i tirsdagens sak hvor Norge ble dømt for å ha krenket den polske kvinnens rettigheter.