«Sett dem i arbeid!»

Ap vil avskaffe fattigdommen ved at de fattige jobber seg ut av den.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JEG HUSKER GODT den fnysende kommentaren fra trauste sosialdemokrater som på 70-tallet så langhårete studenter drive rundt med løpesedler på gater og streder istedenfor å studere. Det var ikke derfor Ap hadde opphevet behovsprøvingen av studielån. Det var for at også vanlige folks sønner og døtre skulle få seg en utdanning som kunne gi dem et yrke de kunne livnære seg på. Det var aldri meningen at dette skulle være en minstelønn for bedrevitende samfunnskritikere som ville undergrave samfunnet som understøttet dem. Foraktfullt nektet mange å ta imot løpesedlene med «Økt studielån nå», «Nei til EEC», «USA ut av Indokina» og «Kamp mot dyrtid». De fnøs: «Dere skulle vært satt i hardt arbeid!» Den sosialdemokratiske dyd, «Gjør din plikt - krev din rett», lå i blodet på generasjonen som hadde gjenreist Norge etter krigen. Her i landet skal ingen komme til dekket bord. Vi skal gjøre en innsats.

EGENTLIG ER DET den samme holdningen som ligger til grunn for Ap's og Bjarne Håkon Hanssens nye program for sosial(demokratisk) rettferdighet. Programmets visjon er svært ambisiøs. «Arbeiderpartiets visjon er en rettferdig verden uten fattigdom. Vi vil ha et solidarisk og trygt samfunn der ingen faller utenfor. De viktigste virkemidlene for å oppnå det er arbeid og gode velferdsordninger for alle.» Oppskriften på hvordan dette skal gjennomføres, er i tråd med klassisk sosialdemokratisk tradisjon: Alle har rett til arbeid, og det skal lønne seg å arbeide. Det skal også lønne seg å løfte seg litt etter håret, ta utdanning, kvalifisere seg for arbeid, få behandling for sitt rusmisbruk etc. De fattige skal få hjelp til selvhjelp. Er de villige til å inngå en kontrakt om dette, skal de også belønnes med en inntekt på rundt 120000 kroner i året.

PROGRAMMET vil, om det får tilslutning og blir gjennomført, gi det sosialfaglige apparatet større makt. Istedenfor å være en utbetalingssentral, skal de påtenkte velferdskontorene kunne ta klienter i nakken. Sosialtjenestene vil i større grad bruke gulrot og pisk, etter skjønn og individuell vurdering. De vil også være portvakter i systemet som hindrer at noen utnytter det. De skal drive sosialpolitisk atferdsterapi. God vilje gir belønning, manglende vilje gir ikke. En innvandrerkvinne som er kommet hit på gjenforening, kan for eksempel få tilbud om følgende kontrakt: Begynn på norskkurs, send ungene i barnehage og motta vår velferdsgaranti. Tanken er at dette skal lønne seg for henne. Når velferdskontrakten utløper, er hun kanskje kvalifisert for arbeidsmarkedet. Slik blir fattigdomsbekjempelse også en aktiv integreringspolitikk, som igjen er tenkt å løse arbeidskraftbehovet og samtidig motvirke rasisme og innvandringsmotstand. En halvtidsansatt lavtlønnet i hotell- og restaurantbransjen vil kunne få en kontrakt og dermed økt inntekt, hvis hun fortsetter i jobben eller går med på å videreutdanne seg. Ikke ellers, om jeg forstår vilkårene riktig.

TANKEN ER IKKE at dette skal gi alle fattige et generelt økonomisk løft, slik den omstridte ekstra tusenlappen til minstepensjonistene førte til i sin tid. Det ville sannsynligvis bare føre til kortvarig glede. Avstanden mellom de ledige, trygdede og undersysselsatte og de som klarte seg ved egen inntekt, ville minke og virke demotiverende på arbeidslysten. Ap-utvalgsmedlemmene er seg svært bevisst at det nye systemet ikke skal irritere det store flertallet.

OMLEGGINGEN BESTÅR først og fremst i en mer effektiv form for sosialhjelp. I dag virker mange av de økonomiske tiltakene passiviserende, blant annet fordi det ikke er lagt opp til at folk skal ha sosialhjelp i lang tid. Og for de fleste er klientrollen kortvarig. Halvparten av de sosialklientene som mottar støtte i løpet av et år, gjør det i mindre enn fem måneder samlet i løpet av en femårsperiode. De fleste av dem som defineres som fattige er midlertidig fattige. Men noen grupper blir værende lenger i systemet. Det er de som har de største problemene, og de som representerer de største problemene for samfunnet. Det hadde vært godt for alle om Bjarne Håkon Hanssen lyktes.