Sett fra Russland

I dag er det 14 dager siden russiske spesialstyrker stormet Dubrovka-teateret i Moskva og gjorde slutt på terroraksjonen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DEN FØRSTE INFORMASJONEN tydet på at aksjonen var både kløktig og vellykket. Siden har det vist seg at nesten alle de 120 gislene som ble drept, døde av gass fra redningsmannskapene og ikke av terroristenes kuler. Likevel viser meningsmålinger i Russland at et stort flertall av russerne mener aksjonen var vellykket. Noe av årsaken er nok den silingen av informasjon om aksjonen som myndighetene har sørget for. Men det er ikke hele svaret. La oss derfor forsøke å besvare spørsmålet om aksjonen var vellykket, slik det kan fortone seg sett med russiske øyne.

I NÆRMERE 250 år, fra begynnelsen av 1200-tallet til slutten av 1400-tallet, var Russland underlagt mongolene. Under ledelse av Djengis Khans sønn Batu stormet de mongolske hordene vestover. De ble stanset i Russland. Europas sentrale og vestlige områder ble spart. I den russiske historieskrivingen legger man vekt på at Russland på denne måten reddet den europeiske og kristne sivilisasjonen fra barbariet. Men det er et ikke-eksisterende tema i Vesten.

UNDER DEN andre verdenskrigen, eller «Den store fedrelandskrigen», som russerne kaller den, var det sovjetiske tropper Hitlers soldater sto mot på det europeiske kontinentet. Da USA og England landsatte soldater, var Hitler allerede blitt alvorlig svekket av kampene på østfronten. Sovjetunionens tap var svimlende 20 millioner mennesker. Heller ikke nå fikk russerne den takken de fortjente. Bare få år etter krigens avslutning ble Sovjetunionen hovedfiende for sine tidligere allierte, og USA fikk æren av å ha «reddet Europa». Igjen kan russerne hevde at landets offer er oversett av Vesten.

I SEPTEMBER 1999 ble to boligblokker sprengt i Moskva. Omkring 300 mennesker døde. Udåden var åpenbart et terroranslag, og president Putin innledet den andre krigen mot Tsjetsjenia. Han hevdet ikke bare at tsjetsjenere sto bak, men også at den terroren som da hadde rammet Moskva, kunne ramme resten av verden. I hans og mange russeres øyne var krigen i Tsjetsjenia også en krig mot terrorisme i alminnelighet. Men det var først etter 11. september at resten av verden innså at det foregikk en alminnelig «krig mot terrorisme». Da tentes lys for de amerikanske ofrene over hele Europa. Hvem hadde tent lys for ofrene i Moskva?

GISSELDRAMAET i Dubrovka-teatret er et nytt kapittel i kampen mot terrorisme - og et nytt kapittel i fortellingen om russernes ofre for den øvrige verden. At mange av gislene døde, kommer i skyggen av at russiske styrker faktisk klarte å uskadeliggjøre terroristene - så langt, i motsetning til hva USA og NATO har maktet etter 11. september. Terroren på Bali er bevis for det.

DENNE forståelsen av historie og samtid er langt fra den eneste mulige, men vi må være klar over at historien spiller med i fortolkningen av dagsaktuelle hendelser. I en verden som i stadig sterkere grad blir avhengig av kommunikasjon mellom mennesker av forskjellige kulturer og fra forskjellige land, må vi kunne se hendelser med andre øyne enn våre egne.