- Sett ned renta, stopp blodbadet

Med dagens rentenivå og kronekurs vil 25000 norske arbeidsplasser forsvinne før 2005, spår SSB. Høyre-topp Jens Petter Ekornes mener sentralbanksjef Svein Gjedrem må stanse utviklingen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- NORGES BANKS pengepolitikk får tragiske konsekvenser for industrien og for distriktene. Den har gjort den norske krona til en spekulasjonsvaluta. Den høye kronekursen resulterer i et blodbad som vi umulig kan være tjent med, sier næringslivslederen og Høyre-mannen Jens Petter Ekornes.

Når han i dag møter sentralbanksjef Svein Gjedrem vil han komme med en sterk henstilling om å sette ned renta, jo før, jo bedre. Og det må en betydelig rentenedsettelse til, skal det virke, mener Ekornes.

Det er bare et par dager siden LO-leder Gerd-Liv Valla kritiserte Svein Gjedrems «fanatiske» rentepolitikk.

DAGENS HØYE rente har gitt en kronekurs som ukentlig tar kverken på industribedrifter som lever av eksport. De får ikke solgt varene sine, eller tjener for lite på dem, på grunn av valutaforskjellen i forhold til konkurrentene.

I løpet av et drøyt år er rundt 2000 arbeidsplasser i større eksportrettede industribedrifter nedlagt helt eller delvis, permanent eller midlertidig.

Med dagens rentenivå og kronekurs vil det forsvinne 25000 industriarbeidsplasser innen utgangen av 2004, ifølge prognoser fra Statistisk Sentralbyrå.

Jens Petter Ekornes rister på hodet over sentralbanksjef Svein Gjedrems rente-strategi:

- I løpet av sju måneder har en vesentlig del av industribedriftene fått 10 prosent dårligere rammevilkår. Så mye sterkere er krona er blitt. Dette slår spesielt ut i bedrifter som foredler norske råvarer, som fisk og skog, og som er avhengige av å selge varene utenlands. Industrien kan ikke leve med en så ustabil valuta, sier Ekornes.

HAN MENER sentralbanksjefen må begynne å styre etter andre kriterier enn bare inflasjonsmålet. Han mener en lavere, og stabil kronekurs, er det aller viktigste virkemiddelet for industrien nå.

Han understreker at han ikke snakker for sin egen syke mor, for møbelfabrikken Ekornes, som eksporterer 70 prosent av produksjonen.

- Vi har sikret oss mot valuta-tap. Men det er ikke alle bedrifter, særlig ikke de mindre, som har anledning til det. Skal vi da bare la dem ryke? spør Ekornes.

Og legger til at sveisere i Ulsteinvik ikke kan begynne som pleiere på sykehjem.

Han gikk inn i Høyres sentralstyre nettopp med håp om å kunne påvirke næringslivets betingelser. I dag skal han innlede om industriens problemer på en større konferanse i Oslo, arrangert av Fellesforbundet. Både sentralbanksjef Svein Gjedrem, finansminister Per-Kristian Foss og Ap's kommende leder Jens Stoltenberg vil være tilstede her.

- DET ER NATURLIG med avskalling i industrien, men det som skjer nå er unormalt. Vi er svært bekymret over de ukentlig rapportene om nedleggelser og permitteringer i industribedriftene, og den økende arbeidsledigheten. Det er grunn til å rope varsko, sier rådgiver i Fellesforbundet, tidligere statssekretær Norvald Moe. Det samme budskapet har prosessindustrien Landsforening (PIL), Teknologibedriftenes Landsforbund (TBL) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Sjeføkonom Tor Steig i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener et bortfall av 25000 industriarbeidsplasser er høyst realistisk i løpet av 2002, 2003 og 2004, dersom valutakursen og den høye renten holder seg.

- I tillegg kommer støttenæringene som rammes. Det er ikke få rørleggere, regnskapskontorer og revisorer som mister oppdrag når industribedrifter forsvinner. 10000- 15000 arbeidsplasser er et realistisk anslag. Tilsammen blir det da rundt 40000 berørte arbeidsplasser. Dette bør få politikerne til å reagere, sier Steig, som ikke er i tvil om hvilken medisin som må til: Lavere rente - som i sin tur vil gi en lavere kronekurs.

DIREKTØR PER TERJE Vold i Prosessindustriens Landsforening (PIL) etterlyser politisk handling:

- Vi får en kraftigere nedbygging i industrien enn noen hadde regnet med. Det virker som kronekurs-konsekvensene har kommet overraskende også på politikerne, sier Vold, som etterlyser en helhetlig industripolitikk.

- Vi har en bevisst pengepolitikk, finanspolitikk og miljøpolitikk, men ingen bevisst og målrettet industripolitikk.

I forrige uke måtte både Sande Paper Mill og Hurum Fabrikker gi tapt - begge som følge av den høye kroneverdien, og dermed vansker med å bli få solgt varene til utlandet.

Vold spår at industrinedleggelsene vil gå hardt utover distriktene, det er der industrien ligger.

- Vil man oppretteholde bosetting i distriktene, er industrien av svært stor betydning, sier han.

Også i Teknologibedriftenes Landsforbund (TBL) lever mange bedrifter av eksport, men de er jevnt over mindre, mer fleksible og ikke hjørnestensbedrifter.

- Men vi bekymres over daglige meldinger om nedskjæringer og utflytting av produksjon til utlandet. Det er 40 her og 40 der, tilsammen blir det mange arbeidsplasser som forsvinner, sier direktør Knut Sunde i TBL.

Mange bedrifter setter nå ut delproduksjon til Baltikum, som har en tiendedel av vårt lønnsnivå. Slik oppnår de noenlunde lønnsomhet.