Setter pris på Hagen-støtte

Liora Herzls jobb er å følge med på alt som sies om Israel i Norge. Hun synes det er bra at Carl I. Hagen tar et oppgjør med islamsk fundamentalisme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

 Det er vanskelig for oss å få vårt syn fram til det norske publikummet. Jeg føler at det går gjennom et filter i norske medier. Norske medier har mye om Midtøsten. Konflikten blir dekket på en veldig intens måte, men kritikken mot Israel er mye større enn mot de andre partene. Blant annet ser Dagbladet veldig kritisk på israelerne, og med mye større empati og mindre kritikk av palestinerne, sier Israels ambassadør Liora Herzl.

-  Unntaket er de siste dagene der vi har sett at dere har vært kritiske til det palestinske styret. Det er nytt, legger hun til.

Full kontroll

Men det er heller ikke enkelt å nå fram til Israel-ambassadøren, der hun sitter bak sitt blankpolerte skrivebord i Parkveien 35 bak Slottet i Oslo. En liten politifilial er plassert rett over veien for henne. Sikkerhetsvakter snakker i walkietalkier når vi ankommer porten til ambassaden, og kameraer overvåker at ikke uvedkommende tar seg inn til rosebuskene ved det ærverdige bygningen. Hele tre personer veksler på å ringe og minne om at vi må ta med pass eller førerkort før vi kommer. Telefonnumrene våre blir sjekket. Veskene blir endevendt, og vi går gjennom sikkerhetssjekk akkurat som på israelske flyplasser. Mobilene må legges igjen før vi får snakke med ambassadøren. Hvert ord Liora Herzl sier skal kontrolleres før det kommer på trykk. Først skrives det på norsk, deretter insisterer ambassaden på å oversette det tilbake til engelsk, før sitatene sendes fram og tilbake til avisa. Her veies ordene på gullvekt.

-  Jeg synes ikke det er så stor forskjell på oss og naboene, sier Herzl om de synlige sikkerhetstiltakene utenfor ambassaden.

-  Har dere vurdert å flytte ut av sentrum?

-  Vi har jo akkurat flyttet inn! sier Herzl.

Carl I. Hagen-støtte

Karrierediplomaten fra Tel Aviv kom til Norge for tre år siden. 50-åringen følger nøye med på debattene om Midtøsten blant nordmenn og i norske medier. Hun synes at det er mange historier som aldri blir fortalt. Om israelere som leverer barna sine i barnehagen med frykt for at de aldri vil få se dem igjen. Om tapre bussjåfører som i siste øyeblikk oppdager at en selvmordsbomber er i ferd med å løse billett.

Liora Herzl setter pris på Israel-venner som Frp-leder Carl I. Hagen. I ei drøy uke skapte han brudulje etter uttalelsene sine på menighetsmøtet til Levende Ord i Bergen.

-  Hva synes du om det Carl I. Hagen sa?

-  Jeg kommenterer ikke hva norske politikere sier uten at det handler om Israel. Men ut fra det jeg har lest i avisene snakket han om islamsk fundamentalisme og dens bruk av terrorisme. Carl I. Hagen har støttet Israel lenge, og det er viktig at noen tar opp de spørsmålene til diskusjon, sier Herzl.

Hun understreker at hun ikke var til stede på møtet, og at hun baserer seg på det hun har lest. Herzl leser opp et sitat fra KrFs Anita Apelthun Sæle, som sier at Hagen «tok for det første avstand frå at islamistiske grupperinger nyttar barn i krigen mot Israel (...). Han presiserte at han ikke var imot muslimar, berre mot muslimske ekstremistar».

-  Han blir beskyldt for å angripe islam og er en omstridt politiker. Er det et problem?

-  Jeg leser at han taler mot terrorisme og mener at Norge burde støtte Israel, og dette er saker som burde tas opp. Det synes jeg er positivt. Carl I. Hagen er en av våre venner her. Han er en av 40 stortingsrepresentanter som danner Venner for Israel på Stortinget. Jeg vet at han snakker ut fra et vennligsinnet synspunkt. Problemstillingen han reiste er veldig viktig, sier Herzl.

-  Han snakket om hvordan Muhammed ville bruke barn?

-  Som sagt var jeg ikke til stede. Men det er veldig viktig at noen tar opp fundamentalisme og bruk av barn i terrorisme. Vi har ingen konflikt med islam, bare med fundamentalistenes misbruk av den, sier Herzl.

Døve ører?

På veggen over seg har Herzl diplomene fra Nobelprisene til Shimon Peres, Yitzak Rabin og Menahim Begin.

-  Hva tenker du når du ser dem?

-  Jeg tenker at vi kunne vært på et annet sted. Vi kunne ha vært ferdig med konflikten. Og det berører meg også på det personlige plan. Jeg vil leve fredelig med palestinerne. Jeg mener Oslo-prosessen ga mye håp. Men det er synd at palestinerne valgte terror, sier ambassadøren.

Denne uka ble Israel nok en gang nedstemt i FNs hovedforsamling. 150 land mener at muren som Israel bygger på okkupert område bør rives. Men landet gir blaffen i FN-vedtaket, slik det har gjort utallige ganger tidligere.

-  Hvorfor hører ikke Israel på FN?

-  Husk, generalforsamlingen i FN kommer med politiske vedtak, og araberstatene har et automatisk flertall. Det er ikke det samme som folkerett. Israel føler internasjonal rett, begynner Herzl.

-  Men har det ikke betydning at 150 land kritiserer Israel. Bare seks land støtter dere og ti avsto. Har dere alltid rett?

-  Vi sier ikke at vi alltid har rett. Også høyesterett i Israel har kommet med en kjennelse om sikkerhetsgjerdet. Men vi har virkelige dilemmaer å balansere mellom vårt sikkerhetsbehov og palestinernes menneskerettssituasjon. Haag-domstolen sier at Israel skal fjerne skjoldet mot terrorisme, men den sier ikke noe om årsaken til dette, nemlig palestinsk terror. Noen vedtak er vanskelige å akseptere fordi de ser bort fra vår smerte, sier Herzl.

ISRAEL-VENN: Liora Herzl setter pris på Israel-venner som Carl I. Hagen. - Jeg leser at han taler mot terrorisme og mener at Norge burde støtte Israel, sier Israels ambassadør.