Sex, løgn og rør

Hvorfor er det ikke nok stygge norske kvinner til stygge menn som tvinges til å kjøpe sex?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MADS LARSEN, forfatteren av «Pornopung» og «Lesbisk nigger» går rundt og smiler om dagen. Fredag skrev Aftenpostens kommentator Kathrine Aspaas om Larsen: «Du brøler der andre skjuler seg i frakken. Din rabiate og plagsomt ærlige stemme provoserer og forarger. Jeg nøler ikke med å kalle deg vår tids Hans Jæger – Kristianiabohemens legendarisk gale mann».

Mads Larsen er vår tids Hans Jæger? Det må være en vits. Har Aspaas fått drypp? Sammenlikningen er fjollete, ja, helt på styr. Anarkisten Jæger var som kjent en viktig politisk opprører og utfordrer av dobbeltmoral, med stor påvirkning på intellektuelle miljøer. Jeg har ingenting mot Larsen. Han har plassert seg som en tidsriktig, markedstilpasset sexprovokatør. Noen unge gutter synes han er kul som skriver så mye om å pule. Men det gjør han ikke til Jæger. Larsen må nå være så stolt over den smigrende utnevnelsen at han skriver febrilsk på ei ny sexbok der sitatet fra Aspaas kan blåses opp stort på forsida.

ASPAAS’ HYLLEST skyldes en kronikk Larsen skrev fordi norske menn som kjøper i sex i Norge eller i utlandet, fra nyttår blir kriminalisert. Ifølge Larsen er den egentlige hensikten med den nye loven verken å stanse trafficking eller å beskytte prostituerte, men å kastrere mannlig, heterofil seksualitet – enda mer. Larsen sier sexkjøpforbudet vil ramme et stort antall norske menn som «fratas muligheten til å dele sin seksualitet med kvinner – noen gang, noe sted på kloden». Sikkerhetsventilen for Norges seksuelle pariakaste stenges.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DEN SEXMONOMANE Larsen er nå blitt talsmann for menn som ikke har draget. Menn som ikke orker sjekkekjøret eller ikke engang får innpass på sjekkemarkedet. Mannfolk som ikke orker å kurtisere kvinner slik bortskjemte kvinner krever. Og menn som har et lite tiltalende ytre. Ingen bortskjemte damer vil ha dem – derfor blir løsningen å kjøpe sex. Larsen og Aspaas er kritiske til at norske kvinner ikke tilbyr nok sex til å dekke menns etterspørsel. Hvorfor nevner de ikke den kvinnelige pariakaste som heller ikke får sex? Hvorfor kobles mannlige tapere bare opp mot vellykkete, moderne kvinner? Tror de at alle kvinner får bare vi knipser? Er problemet at de stygge, oppgitte mennene ikke vil ha de stygge, oppgitte kvinnene? Er det slik at kvinner ofte anstrenger seg litt mer for å gjøre seg selv tiltalende enn en del menn? Kvinner anstrenger seg for mye – menn for lite. Det skader ikke å skifte skjorte og holde inn magen.

JA TIL MER SEX. Jo da, kvinner kan sikkert med fordel ha mer sex, med menn, kvinner og seg selv. Men hvorfor denne merkelige forventningen om sex som et demokratisk fordelt gode? Heller ikke kjærlighet, et pent utseende, talenter eller god helse er goder som fordeles likt og rettferdig. Nei, det fins ingen rettferdighet. Å argumentere mot loven med dette utgangspunktet, er håpløst.

DE NYE PARHESTENE; Larsen og Aspaas, er selvsagt ikke interessert i den prostituertes posisjon. Hun er ikke til stede i deres argumentasjon. Vel, Larsen hevder at det er den prostituerte som har makten fordi hun har varen som menn vil ha. Analysen er vel mildt talt litt enkel.

Jeg leser Aspaas igjen. Hva vil hun? Jeg finner lite annet enn kortslutninger. Skal hun argumentere mot kriminaliseringsloven bør hun anstrenge seg for å finne bedre argumenter enn Mads Larsen sine.