Sex-offerets dagboknotater

BERGEN (Dagbladet): Den 44 år gamle kvinnen har skrevet dagbok hele sitt voksne liv. Notatene ble en sentral del av bevisføringen i Frostating lagmannsrett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter avtale med kvinnen og hennes advokat Tom S. Skare gjengir Dagbladet noen avsnitt fra dagbøkene.

15. august 1990: Det første møtet med presten: «Han er prest, han har taushetsplikt, da kan jeg stole på ham. Har fått bra tillit nå.»

12. oktober 1990: «Det har blitt kveld. Dagen har vært tøff. Hatt mye angst og voldsom uro. AA ville onanere meg nedentil for å fjerne angsten og smerten som jeg også følte på. Han prøvde å gjøre det litt, men kan ikke si at det hjalp. Og ikke ville jeg, det føltes ikke rett.»

13. oktober 1990: «Han minner meg så ofte på at Gud vil hjelpe meg. Og at Gud vil bruke mennesker, for å hjelpe meg. Der iblant han. Godt å høre!»

15. oktober 1990: «AA ville på nytt onanere meg, men jeg prøvde å unngå. Ville ikke. Men han sier det vil hjelpe med slik massasje. Og at det vil bli bedre da. Men hvordan kan det være rett? Det føles galt! Men han som er prest, vet vel hva som er rett og galt. Og han sier jo at det han gjør, er i Guds ledelse. En som er prest må da vite det. Og jeg vil jo følge det som er Guds vilje. Jeg turte ikke å si ifra, om at jeg ikke følte det var rett. Men det var vemmelig. Ikke rett.»

7. august 1991: «Det er tidlig kveld. Det har vært tre netter, som har vært vanskelige. Vanskelige fordi AA vil være mye inne hos meg om nettene. For å hjelpe meg når jeg har det vanskelig. Jeg må slutte å tvile, alle er ikke like. Han er prest, han gjør det med rent hjerte. Han gjør det fordi Gud vil han skal hjelpe meg på denne måten. Hvorfor føler jeg da, at det er galt. Men som AA sier; Hvor ofte stemmer mine følelser og tanker, de stemmer ikke, sier han. Han er prest, jeg kan stole på ham.»

15. oktober 1991: «Kjære Gud, hjelp meg! Jeg forstår ikke! AA sier han hele tiden bare vil hjelpe meg. Hjelpe meg ut av alle de vonde minnene fra misbruket i barndommen. Og at Gud vil hjelpe meg. Jada, jeg ser at Gud bruker AA for å hjelpe meg. AA sier at han ikke vil gjøre noe som er galt. Alt er i Guds ledelse. Men jeg er redd! Jeg vil ikke prate så mye om det som skjedde i barndommen. Hvorfor må han mase så mye om det, hvorfor alle detaljer. Og til og med spør meg om det var godt for meg! Jeg var et barn. Da er det ikke godt! Jeg sier jeg vil være alene om nettene, men det blir nedstemt. Han kommer hver natt, som om han er hjemme. Jeg synes det er så avskyelig og vemmelig når han kler av seg. Jeg er redd.»

16. oktober 1991: «Føler meg temmelig redd! Alene! Gud, hvor er du? Hjelp meg! Hvorfor tvinger han meg til disse samleiene? Hvorfor slår han? Jeg er redd og jeg tør ikke å si noe mer. Har prøvd å kjempe meg fri fra et par netter. Men han er sterkere. Jeg vil hjem!»

Det siste besøket på prestegården 4. september 1997: «Jeg er livredd ham, redd for hva han kan finne på. Min tid er forbi. Endelig! Med tiden skal dette bli minner, om bare noe som har skjedd. Han skal aldri mer få lov til å røre meg. Komme nær meg. Merker han fortsatt har stor makt over meg, derfor er det en fordel at han er lite hjemme nå. Slik at jeg kan få komme meg avsted. Aldri mer noen sexslave for ham. Før skal jeg dø. Jeg er blitt livredd - kjemperedd.»