Sex og misunnelse

Som sex er misunnelsen uunngåelig fordi den er bra for genene våre, skriver en forsker i det vitenskapelige magasinet New Scientist. - Det er blitt en motesak å forklare alt biologisk, sier professor Einar Kringlen, som mener at det er grunn til stille seg kritisk til mye av den sosiobiologiske forskningen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I artikkelen om dødssynden misunnelse griper forskeren fatt i genetikeren Richard Dawkins «Selfish Gene» - selvisk gen. Han argumenterer for at det er gener som utvikler seg og at vi dødelige bare blir brukt som transportører for genenes videre ferd.

- Sosiobiologi eller evolusjonsspykologi prøver å forklare og forstå menneskers atferd biologisk, sier professor Einar Kringlen ved Psykiatrisk institutt på Vinderen i Oslo.

- Også menneskelige fenomener som kjønnsroller, familiestruktur, aggresjon, egoisme og altruisme forsøkes forklart biologisk... dette er blitt populært, særlig i USA. I Europa har vi nok et mer balansert syn, hvor vi også legger vekt på miljø og kultur når atferden skal forklares.

- Men snart synes alt å kunne forklares med gener?

- Ja, og det er her faren ligger, fordi det gjør sosiobiologien til en ideologi, og den får større innflytelse enn det er vitenskapelig belegg for. Bare legg merke til hvordan språket vårt er påvirket. I stedet for det psykoanalytiske å «fortrenge ting» sier vi ofte nå at «kjemien stemmer ikke», snart forklarer vi kanskje ulikheter med at vi er «forskjellige i genene». Vurdert ut fra et samfunns- eller livssyn, er det også en fare for at forskningen kan bli brukt til å sementere forkjeller mellom mennesker.

- Har vi et selvisk, eller egoistisk, gen?

- Alle tankene våre skjer i hjernen, men det er et langt sprang fram til det å påvise en organisk enhet fra gener til atferd, sånn at det nærmest blir et gen for både ditt og datt. Om det er genetiske forbindelser til handling og atferd, tror jeg det er riktigere å snakke om genetiske komponenter som kan gjøre en mer disponert for ulike ting. Det er ikke slik at et bestemt gen bestemmer den og den handlingen. Det dreier snarere om et komplisert samspill mellom mange elementer, også kultur og miljø.

- Det påstås at misunnelsen er som sex?

- Ja, man ser på den biologiske funksjonen til menn og kvinner. Menn produserer millioner av sædceller og sjansen for å reprodusere sine gener øker jo flere kvinner som befruktes. Men kvinner er en begrenset ressurs for mannen, derfor blir han drevet av sine selviske gener til å konkurrere med andre menn. Hunnen, på sin side, sikrer sine gener best ved å velge en partner som har stor overlevelsesverdi. Denne konkurransen balanseres av at både menn og kvinner må samarbeide for å overleve. Menn må både samarbeide og konkurrere med menn og kvinner konkurrerer og samarbeider med kvinner. Det er her misunnelsen kommer inn, fordi samarbeidet ikke er bra for de selviske genene. Det kan jo tenkes at en mann med tre koner blir helt og fullt tilfredsstilt og dermed gir opp konkurransen. For å motvirke det har han utviklet gener for misunnelse, som trer i kraft straks han ser en annen mann med fire koner. Og likedan for kvinnene. Oppdager hun at en venninnes mann har langt flere midler, vil hun søke etter hans beskyttelse.

- Hva synes du selv om dette?

- Det er klart at en del av den sosiobiologiske forskningen har noe for seg og vi trengte kanskje et korrektiv til ensidig vektlegging på miljø. Likevel er det viktig å understreke at det fortsatt ikke fins holdbare vitenskapelige data for en god del av teoriene til den sosiobiologiske forskningen og at det derfor er på sin plass å minne om at tro omkring teorier faktisk har sosiale konsekvenser som kan befeste fordommer og undertrykke mennesker, sier Kringlen.