Sexforbryter jobber med uvitende pasienter: - Jeg er som en gud

På det nye sykehuset hans vet ingen om overgrepene mot kvinnene på Karmøy.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

MERK: Denne artikkelen er felt i PFU. Se hele uttalelsen nederst i denne saken.

(TYSKLAND): Pasienter, pårørende og ansatte som går inn dørene på sykehuset vest i Tyskland er uvitende om at en av legene der bærer på en stor hemmelighet.

På 2000-tallet forgrep han seg seksuelt på flere av de norske pasientene sine. Kvinner som gikk inn på fastlegens kontor for å få hjelp gikk derfra gråtende og skjelvende, fordi han befølte dem under konsultasjonen.

I dag jobber legen som indremedisiner i hjemlandet, til tross for at han ikke kan jobbe i Norge lenger på grunn av de seksuelle overgrepene mot kvinnene han skulle behandle.

- Jeg er som en gud Dagbladet møtte legen i sin nye jobb jobb.

- Har du informert sykehusledelsen her om at du er dømt for seksuelle overgrep mot tre av pasientene dine i Norge?

Sexforbryter jobber med uvitende pasienter: - Jeg er som en gud

- Nei. Det er en privatsak. Tyskland er en rettsstat, ikke som Norge, sier legen i 50-årene til Dagbladet.

Sykehuset har 16 avdelinger, 400 sengeplasser og behandler årlig tusenvis av pasienter.

- Her har du ingen konflikter?

- Nei. Det er motsatt. Jeg er som en gud, sier mannen, før han ombestemmer seg:

- Eller, en gud vil jeg ikke si... En veldig bra person, sier legen som for fire år siden ble dømt for seksuelt misbruk av pasientene sine på  i Rogaland.

På legekontoret Den tyske legen bodde i Norge i ti år. Han fikk norsk legeautorisasjon i år 2000. Dagbladet har snakket med legens tidligere pasienter i Rogaland og Hordaland.

- Han presset seg inntil meg, og jeg kunne kjenne at han hadde ereksjon. Jeg var redd, jeg ville bare at det skulle stoppe, og begynte å gråte. Da han oppdaget at jeg gråt ba han meg forlate kontoret, via bakdøra, sier Helen (26), som var 17 år den gang.

(Her kan du lese hennes historie.)

Kvinnene var fra 17 til over 60 år gamle. Felles var fortvilelsen, sinnet og skammen de kjente på. De delte sine mest private opplysninger, legen som hadde deres fulle tillit misbrukte den.

- Den mannen må aldri få jobbe som lege med pasienter igjen, lyder det unisone kravet fra ofrene Dagbladet har snakket med.

«Et mønster i din virksomhet» Over flere år brukte mannen legekontorene sine i lokalsamfunn på Vestlandet til å begå seksuelle overgrep mot kvinnelige pasienter, ifølge lagmannsretten, Statens helsetilsyn og Helsepersonellnemda. Kritikken var knusende:

OVERGRIPERE I HVITT:

En gjennomgang av dokumenter Dagbladet har hentet inn fra Helsetilsynet og domstolene viser at:

• Mer enn 15 leger og psykiatere har mistet autorisasjonen sin de siste fem åra, for overgrep mot over 25 pasienter. Mer enn 35 klager er nevnt i tilsynets vedtak.

• Fire av dem er tilbake i jobb som leger igjen, tre av dem med tillatelse fra norske helsemyndigheter. En lege fikk betalt et års lønn av NAV for å begynne ved et behandlingssenter for MS-syke pasienter.

• I vedtakene mot dem lister Helsetilsynet opp mer enn 35 klager som omhandler legenes seksuelle overgrep, eller forsøk på å innlede seksuelle forhold med pasienten.

• Mange av de avskiltede legene sier til Dagbladet at de vil tilbake i jobb, og at deres største ønsker er å jobbe med pasienter igjen. Ingen av dem vil stille opp i et intervju under fullt navn.

«Ved å utsette pasienter for seksuelt krenkende handlinger har du benyttet den tillit du har som lege og den tillit pasientene har vist deg til å tilfredsstille egne behov. (...)Det at du har utført slike handlinger overfor flere pasienter viser et mønster i din virksomhet.», skrev Helsetilsynet i vedtaket fra 2009, da de fratok mannen retten til å kalle seg lege og drive praksis i Norge.

Tilsynet konkluderte med at han begikk seksuelle overgrep mot fem kvinner, blant dem Helen (26) som er intervjuet i Dagbladet.

Fare i framtida Tilsynet konkluderte også med at han var en fare for pasientsikkerheten i framtida.

Året etter ble han dømt til 90 dager betinget fengsel med en prøvetid på to år i Gulating lagmannsrett etter straffelovens §200, for tre tilfeller av beføling: «Ved straffutmålingen vektlegger lagmannsretten at de seksuelle handlinger tiltalte er funnet skyldig i fremstår som grove tillitsbrudd mot de 3 fornærmede», heter det i dommen.

Legen stiller seg uforstående til både dommen og norske helsemyndighetenes sanksjoner mot ham.

- Den norske stat har ødelagt mitt liv. Jeg synes det er rasistisk. Det er en ting som nazistene har gjort mot jøder, sier legen til Dagbladet under intervjuet på sykehuset der han arbeider.

- Ingen konsekvenser Ofrenes håp er ikke blitt oppfylt. Etter at den tyske legen ble dømt for overgrepene og fratatt sin norske autorisasjon, stod  en ny legejobb høyt på ønskelista. Han startet raskt i ny jobb i Tyskland.

 Han jobber daglig med kvinnelige pasienter.

<strong>ANMELDTE LEGEN:</strong> Helen (26) fra Sotra i Bergen anmeldte legen for overgrep i 2005. Hun sier systemet svikter når legen, som er straffedømt for flere pasient-overgrep i Norge nå, er tilbake i jobb i sitt hjemland.  Foto: Nina Hansen / Dagbladet
ANMELDTE LEGEN: Helen (26) fra Sotra i Bergen anmeldte legen for overgrep i 2005. Hun sier systemet svikter når legen, som er straffedømt for flere pasient-overgrep i Norge nå, er tilbake i jobb i sitt hjemland. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Hvilke konsekvenser ville det hatt for deg om sykehuset her fikk vite om overgrepsdommen?

- Ingen, svarer legen bestemt.

- Da jeg kom tilbake til Tyskland snakket jeg med både den lokale og den nasjonale legeforeningen her. De sa at norsk lov ikke gjelder her - og at jeg kan fortsette som lege. Selv om jeg mistet min norske autorisasjon.

Det finnes ikke et felles system for legeautorisasjoner i Europa. Mannens norske legeautorisasjon var basert på den tyske lisensen han hadde ved ankomst til Norge i år 2000. Den har han fremdeles i behold.

Mannen i 50-årene har hele tiden nektet for overgrepene han er dømt for i to rettsinstanser.

UTENLANDSKE LEGER I NORGE:

Fra 2001 til 2012 fikk 8727 personer med utenlandsk statsborgerskap og legeutdannelse fra EU/EØS en norsk legeautorisasjon. Tre land toppet klart som utdannelsessted: Danmark: 3090 leger. Sverige: 2808 leger. Tyskland: 862 leger.

- Seksuelt misbruk?, spør legen retorisk, med en oppgitt under intervjuet.

Han banker fingeren mot hodet når han kommenterer et av ofrenes beretning. Han avviser alt som løgn og «tull og tøys».

- Politiet har forfalsket og manipulert. Det er rasistiske motiver her. Jeg opplevde tortur, sier han om perioden fra han ble pågrepet i 2008 og til rettssaken startet mot ham samme år.

- Burde ikke være lov Helen anmeldte og vitnet mot legen i retten. Nå er hun oppgitt.

- Det burde ikke være mulig at en person som både er dømt og straffet og fratatt muligheten til å jobbe som lege i Norge, bare kan flytte tilbake dit han kommer fra og fortsette. Det burde ikke være lov, sier hun til Dagbladet.

Dagbladet opptelling viser at minst fire leger med tysk utdannelse har mistet autorisasjonen for overgrep i Norge siden 2009. Tilsammen har de begått overgrep mot 32 pasienter i Norge, alle jenter og kvinner. Mennene har i utgangspunktet mulighet til å jobbe som leger med nye pasienter i Tyskland.

Bekymret rettpsykolog På forespørsel fra Dagbladet har rettspsykolog Pål Grøndahl gått gjennom alle dommer og vedtak hos helsemyndighetene som gjelder legen.

<strong>BEKYMRET:</strong> Rettspsykolog Pål Grøndahl har lest dommer og vedtak mot legen Dagbladet omtaler i dag. Han er bekymret for at mannen nå jobber med nye uvitende pasienter ved et sykehus som ikke kjenner hans bakgrunn. Foto: Håkon Eikesdal
BEKYMRET: Rettspsykolog Pål Grøndahl har lest dommer og vedtak mot legen Dagbladet omtaler i dag. Han er bekymret for at mannen nå jobber med nye uvitende pasienter ved et sykehus som ikke kjenner hans bakgrunn. Foto: Håkon Eikesdal Vis mer

- Hva er din vurdering av risikoen for gjentakelse?

- Dette er definitivt bekymringsfullt, sier Grøndahl til Dagbladet.

I domsslutningen gjengis legens forsvarstaler der han nekter all skyld. Særlig døgnene i varetekt etter pågripelsen gikk hardt innpå ham.

- Når han kommer med uttrykk som å bli behandlet i likhet med Guantanamo- og Auschwitz-fanger,, og blitt utsatt for «psykisk terror» virker han svært grenseløs, benektende og projiserende. Han vil jeg ikke ha som fastlege, sier Grøndahl.

Ikke informert Tyske helsemyndigheter ble aldri varslet om legens seksuelle overgrep i Norge.

Overfor Dagbladet opplyser direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn at norske myndigheter aldri har varslet sine tyske kolleger, når tyske overgrepsleger blir tatt i Norge.

<strong>HAR BEDT OM REDEGJØRELSE:</strong> Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) har bedt Helsetilsynet orientere ham om hvordan de håndterer leger som begår seksuelle overgrep mot pasienter.  Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
HAR BEDT OM REDEGJØRELSE: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) har bedt Helsetilsynet orientere ham om hvordan de håndterer leger som begår seksuelle overgrep mot pasienter. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

Derfor vet heller ikke noen i Tyskland om overgrepsdommen mot legen.

- Hvilket ansvar føler du dersom han begår nye overgrep, og dere ikke har sagt fra slik at noen kunne gjøres for å forhindre det?

- Det ville vært svært beklagelig, sier Andresen.
 
Likevel informerer ikke Helsetilsynet tyske helsemyndigheter eller andre i landet om relevante autorisasjonstap i Norge.

Dagbladet opptelling viser at minst fire leger med tysk utdannelse har mistet autorisasjonen for overgrep i Norge siden 2009. Tilsammen har de begått overgrep mot 32 pasienter i Norge, alle jenter og kvinner. Mennene har i utgangspunktet mulighet til å jobbe som leger med nye pasienter i Tyskland.

Helseministeren reagerer Etter Dagbladets avsløringer i serien «Overgripere i hvitt» de siste ukene Helseminister Bent Høie (H) bedt Helsetilsynet redegjøre for hvordan de håndterer helsearbeidere som forgriper seg mot pasientene sine.

- Bør leger som avsløres for seksuelle overgrep mot pasienter få jobbe med pasienter igjen?

- Jeg vil se innholdet i orienteringen for å danne meg et bilde av hvordan dette blir håndtert i dag, svarte Høie forrige uke.

Slik ble legen felt

Kvinnene på legekontorer i Rogaland og Hordaland opplevde at mannen de oppsøkte for å få hjelp med helseplager i stedet befølte dem på brystene og i skrittet.

Til politiet, dommere og Helsetilsynet har de fortalt om hvordan han ba dem ta av seg bukser og undertøy uten grunn. De gjorde som han sa i håp om at han ville hjelpe dem.  

Dommene
I oktober 2009 ble den tyske legen funnet skyldig i fire seksuelle overgrep i Haugaland tingrett.

Han anket dommen og mente at anklagene skyldtes rasisme fra pasientene. Gulating Lagmannsrett dømte han så til 90 dager betinget fengsel med en prøvetid på to år, for tre overgrep året etter.

Helsetilsynets avgjørelse
Helsetilsynet kom med krass kritikk av legen og mente han utgjorde en fare for pasientsikkerheten i framtida:

«Ved å utsette pasienter for seksuelt krenkende handlinger har du benyttet den tillit du har som lege og den tillit pasientene har vist deg til å tilfredsstille egne behov. Dette er et grovt tillitsbrudd og representerer et markant avvik fra gjeldende faglige og etiske krav og regler.

Etter vår vurdering har du gjennom dine handlinger vist alvorlig sviktende vurderingsevne og manglende evne til å sette egne grenser ved manglende impulskontroll.  

På bakgrunn av ovennevnte finner Statens helsetilsyn at du har utvist grov mangel på faglig innsikt og utøvet uforsvarlig virksomhet.»

ARTIKKELEN ER FELT I PFU:

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Klagen gjelder Dagbladets omtale av en lege med tysk bakgrunn som tidligere jobbet i Norge. Vedkommende ble dømt for seksuelle overgrep mot norske pasienter, før han deretter flyttet tilbake til Tyskland for å jobbe som lege der. Brorparten av klagen er viet en nettpublisering bestående av en skriftlig reportasje og en videoreportasje med skjulte opptak av legen fra hans arbeidsplass i Tyskland. Men klagen omfatter også fire andre publiseringer som omtaler den aktuelle legen.  

Klager er den omtalte legen v/advokat. Han argumenterer for at Dagbladets bruk av skjult kamera, og den påfølgende publiseringen av skjulte opptak, bryter med god presseskikk. Videre anfører klager at journalistene som oppsøkte ham i Tyskland, ikke gjorde premissene klare i intervjusituasjonen, og at den påklagede reportasjen ga et uberettiget inntrykk av at klager hadde opptrådt klanderverdig i sin nye jobb. Klager mener også at Dagbladet har tatt et av hans sitater ut av kontekst, og så benyttet det i en tittel på injurierende vis. Endelig fremholder klager at Dagbladets samlede dekning av forholdet, fordelt på fem publiseringer, har krenket klagers privatliv og brutt flere punkter i VVP.  

Dagbladet avviser klagen på alle punkter. Redaksjonen mener at bruken av skjult kamera var i tråd med god presseskikk fordi saken omhandler forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning, og fordi skjult kamera var et nødvendig virkemiddel for å avdekke vesentlige aspekter ved forholdet. For øvrig anfører Dagbladet at klager har fått anledning til å komme med sin versjon av saken, at Dagbladets journalister opptrådte korrekt i Tyskland, og at det er dekning for tittelbruken. Videre viser redaksjonen også til at klager ikke er identifisert, og at den innklagede dekningen omtaler klagers profesjonelle virke, ikke hans privatliv.

Pressens Faglige Utvalg vil gi Dagbladet honnør for å ha løftet frem et viktig tema. I klagen fremholdes det at klagers nye arbeidssituasjon i Tyskland ikke kan være av vesentlig samfunnsmessig betydning for Dagbladets norske publikum. Utvalget mener det finnes et publikum, også i Norge, som anser at dette er forhold av samfunnsmessig betydning. Etter utvalgets oppfatning er ikke poenget hvor legen jobber, men at han jobber som lege.

På bakgrunn av det foreliggende materialet mener utvalget at Dagbladets møte med klager i Tyskland tidlig tok form av en intervjulignende situasjon, og at premissene for intervjuet ble tilstrekkelig klargjort til at redaksjonen ikke brøt VVPs punkt 3.3. Utvalget noterer seg også at klager gis anledning til å forsvare sin uskyld, og at klagers versjon av saken derfor kommer frem.  

Videre noterer utvalget seg at klager, i noen av de totalt fem påklagede artiklene, omtales i en integrert, billedlagt faktaboks, selv om angjeldende oppslag enten belyser sakskomplekset mer generelt, eller primært omhandler andre legers overgrep mot pasienter. Slik utvalget ser det, er Dagbladets bruk av faktaboks i disse artiklene godt journalistisk motivert, og i tråd med god presseskikk. Til vurdering kommer det også at klagers ansikt er sladdet på bildet, og at klager ikke omtales ved navn. Utvalget kan ikke se at Dagbladet i denne sammenheng har brutt VVPs punkt 4.1., 4.3. eller 4.7.

Utvalget mener imidlertid at Dagbladet kunne ha fått bekreftet at klager jobbet på det tyske sykehuset uten at et intervju med legen måtte gjennomføres med skjult kamera. Utvalget kan ikke se at de skjulte opptakene avdekker vesentlig informasjon av samfunnsmessig betydning som ikke lot seg avdekke på annen måte. Følgelig mener utvalget at Dagbladets publisering av skjulte opptak, er i strid med VVPs punkt 3.10. Publikum blir heller aldri gjort oppmerksom på at legen ikke er klar over at han blir filmet.

Dagbladets bruk av klagers sitat, «- Jeg er som en gud», i tittel og undertittel fremstår misvisende. Utvalget er av den oppfatning at klager, med denne uttalelsen, mente å uttrykke at han ikke har gjort noe kritikkverdig i sin nye jobb, og at ordvalget således bærer preg av at norsk ikke er klagers morsmål. Klager korrigerte da også seg selv umiddelbart. Selv om denne nyanseringen fremkommer i saken, mener utvalget at Dagbladets tittel er i strid med VVPs punkt 4.4., der det heter at overskrifter ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet.  

Dagbladet har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. mars 2015

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer