Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Sexpressen

Hva er likheten mellom Ikea og britisk politikk? One screw in the wrong hole and the whole cabinet falls apart.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SÅ HAR DET

skjedd igjen. To britiske politikere er blitt grepet i sex, og alle skandalers mor er løs i britisk presse. Mens sexlivet til fotballspillere og popstjerner rett som det er velter noen kiosker, kan politikersex velte regjeringer. Den særegne og tradisjonsrike blodsporten i britisk presse har allerede krevd et offer i høst, og det neste er i ferd med å sirkles inn.

Den konservative og gifte firebarnsfaren Boris Johnson fikk sparken fra skyggeregjeringen da det ble kjent at han hadde et barn med sin ekselskerinne, mens innenriksminister David Blunkett fikk sjefens tilgivelse for å ha fått barn med sin gifte elskerinne. Forskjellen var at Blunkett hadde klarert forholdet med Tony Blair på forhånd og dermed kunne ha politisk korrekt sex. Johnson måtte svi for ikke å ha meldt fra til partiledelsens synderegister.

Men den blinde Blunkett kan ha begått en annen utilgivelig synd. Elskerinnen påstår at han skaffet hennes filippinske barnepasser visum utenom køen. Kjærlighet gjør blind, fniste tabloidene, som dyrker sine ordspill.

DET ER MULIG

det ligger i språket, den britiske besettelsen med sexskandaler. Språket avslører øyfolkets puritanske forhold til sex, som gir seg utslag i både moralisme og dobbeltmoral. Britene har så mange kallenavn for hva som går hvor og hvordan at ordspillene spretter ut av tastaturene og inn på forsidene fra journalister som ikke synes å ha vokst fra analstadiet. Selv engelske banneord er sexfikserte, mens vi nordmenn fremdeles påkaller høyere og ondere makter. Kanskje det også et resultat av dydighet.

POLITISKE SEXSKANDALER

i Norge kan telles på en finger. Det var prinsen fra Os, Terje Søviknes, som fikk norsk presse til å flytte en grense. Men den saken handlet om løgner og maktmisbruk, ikke utroskap. Norsk presses tilbakeholdenhet fører snarere til at medier kvier seg for å omtale forbindelser som er politisk relevante. Mange unnlot for eksempel å omtale Victor Normans forhold til sin nærmeste underordnete, til tross for at det handlet om noe så knusktørt som habilitet. Norman mener fortsatt at det ikke hadde offentlighetens interesse at departementets politiske topteam var et par.

BRITISK PRESSE

bryr seg ikke med å forsvare sine inngrep i intimsfæren med jus og formaliteter, slik amerikansk presse slet seg ut med i forhold til Bill Clinton. Det er nok å ta politikere i utenomekteskapelige aktiviteter, som den utro sportsminister David Mellor fikk merke på en klassisk tabloid forside: Made love in a Chelsea T-shirt - scored twice. Sjefredaktøren bedyret etterpå at oppslaget ikke hadde skadet noen, bortsett kanskje fra Chelsea-fans.

Det er den moralske indignasjonen som gjør britisk sex til en skandale. Det rammer særlig konservative politikere. Når de snakker varmt om familieverdier og så stikker innom elskerinnen på hjemveien, legger de hodet på blokken. Den trofaste John Major begikk sin største politiske tabbe da han tidlig på 1990-tallet sa landet skulle «back to basics», til sunne britiske verdier som søndagspiknik med familien. Pressen kunne raskt informere statsministeren om at flere av hans kabinettmedlemmer foretrakk piknik med alle andre enn kona. Her hjemme kan KrF-ere få bryte det sjette bud i fred.

DEN BRITISKE

tradisjonen er også et utslag av klassesamfunnet, hvor overklassen har levd ut sine doble standarder bak lukkete dører og sex er et av mange privilegier. Den eneste moralen er: Don't get caught. Når de blir tatt på fersken, er de lovlig vilt. Det er kanskje påfallende at de konservative hyppigst blir rammet av sexskandaler, mens arbeiderpartipolitikere oftere havner i økonomiske skandaler. Grådighet er en større synd i Labour enn nettingstrømper og stiletthæler. Den konservative ministeren som ble funnet kvalt iført begge deler, ble behørig omtalt også i BBC. Men et sted gikk grensen for den ærverdige tanta. I et internt memo fikk nyhetsoppleseren beskjed om ikke å nevne appelsinen i munnen.

Jeg kan komme med en avsløring. Det er ingen liknende avsløringer norske avislesere har gått glipp av. Derfor må du lese om britiske sexskandaler i stedet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media