Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Sexy sosialisme

Interessen blant tyskere for DDR er større enn noen gang - arbeider- og bondeparadiset som havnet på historiens skraphaug for snart 14 år siden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERLIN

(Dagbladet): Sylteagurkene må være fra Spreewald, et område sørøst for Berlin. Aspargesen fra Bellzig, sørvest for hovedstaden. I stedet for sekt fra Rhindalen skal det være Rotkäppchen («Rødhette»). Eller Radeberger-pils fra byen med samme navn i delstaten Sachsen.

Mat og drikke er ikke det eneste fra det tidligere DDR som nå opplever en renessanse. Siste mote i design- og suvenirbutikker er T-skjorter med DDR-motiver.

- JEG ER OSSI

og er stolt av det, sier Christian, som poserer i T-skjorte med DDR-logo. Den koster over 260 kroner i en motebutikk på Kurfürstendamm i Vest-Berlin. Christian var fire år da Berlinmuren falt. «Ossi» og «Wessi» er betegnelsene på tyskere fra henholdsvis øst og vest.

130 kunstnere fra det tidligere DDR stiller fram til 27. oktober ut 400 bilder i Berlins Nationalgalerie. Utstillingen er blitt en kjempesuksess. Østtyske rockeband som Puhdys, Karat og City trekker titusener til sine konserter. Østtyske forfattere selger bedre enn noen gang. Unge Jana Hensels delvis selvbiografiske ungdomsroman «Zonenkinder» («Barn fra sonen» - DDR ble opprinnelig betegnet som den sovjetiske sonen) og Abini Zöllners «Schokoladenkind» («Sjokoladebarn») er bestselgere. Zöllner sier at hun er overrasket over det store salget i Vest-Tyskland.

HITTIL HAR

over seks millioner tyskere sett filmen «Goodbye, Lenin!», en rørende komedie om den partitro moren som våkner opp etter hjerteattakk. DDR er blitt borte. Utenfor vinduet er en heisekran i gang med å fjerne den enorme Lenin-statuen som sto i sentrum av Øst-Berlin. Filmen er solgt til land over hele kloden. «Polizeiruf 110» var den østtyske parallellen til vesttyske detektivserier som «Derrick». Serien går sin seiersgang igjen på flere kanaler.

I september kommer trolig høydepunktet når den private fjernsynssenderen RTL, som er Europas største, setter i gang en serie om dagliglivet i DDR. Kunstløpsidolet Katarina Witt fra Chemnitz (før Karl-Marx-Stadt) er en av programlederne.

SELVFØLGELIG ER

fortjeneste et medvirkende motiv når ungdom lokkes til å kjøpe sexy DDR-trøyer til overpris. Men dagens DDR-interesse er noe langt mer enn en smart forretningsidé. Den er også noe annet og mer enn rein nostalgi, eller «ostalgi» som fenomenet blir kalt på disse kanter. Nostalgibølgene i 1990-åra artet seg som østtyskeres tankeflukt tilbake til tryggheten i DDR-samfunnet. De var en reaksjon på arbeidsløshet og usikkerhet. De falt gjerne sammen med valgskred for det postkommunistiske PDS.

Dagens DDR-bølge uttrykker nysgjerrighet. Hvordan var livet i arbeider- og bondestaten? For det andre handler bølgen om en ny type selvbevissthet blant befolkningen i øst.

- Det er slutt med at vi østtyskere føler oss som annenrangs borgere, som skal være glad til for at vi har fått riktige penger og ellers skal stå med lua i handa. Dette understreker flere fra det tidligere DDR som jeg har snakket med.

Og de ramser gjerne opp berømte eks-DDR-medborgere: Dirigenten Kurt Masur, Hollywood-skuespilleren Armin Mueller-Stahl, syklisten Jan Ullrich, fotballstjernen Michael Ballack.

ØSTTYSKERNES

mest populære ukeblad, Super-Illu, minner om at det de første åra etter Murens fall kom en rekke bøker som var bitre oppgjør med en stat som var bygd på urett og undertrykking. Forståelig nok, men DDR ble redusert til begreper som Stasi (det hemmelige politiet) og SED (kommunistpartiet). I Vestens øyne var det ikke mulig å føre annet enn et ynkelig liv i et slikt land. De som eventuelt påsto noe annet, ble oppfattet som en del av systemet.

- Som om det ikke fantes en hverdag, kjærlighet eller livsglede, som Super-Illu-redaktør

Jochen Wolf understreker i en lederartikkel.

DDR var et umenneskelig robotsystem. Men menneskene der var ikke roboter. De var individer med sine drømmer, gleder og sorger - som sine slektninger i vest. Nettopp påvisningen av dette gjør dagens DDR-bølge til en forutsetning for at tyskere i øst og vest endelig kan vokse sammen.