Shahad ble bare seks år

Da Dagbladet møtte leukemisyke Shahad (6) på barnesykehuset i Basra før jul, var hun ennå i live. Men legene manglet medisiner. Nå er hun død.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BASRA (Dagbladet): På barnesykehuset i Basra i desember gjorde legene hva de kunne for å redde lille Shahad. Dag og natt var moren Suham Sahib (30) ved hennes side.

Legen Jassim Nasser pleiet Shahad. Nå er hun blitt et av mange barn han har mistet fordi han ikke har medisiner mot blodkreft.

- Med tilstrekkelig med medikamenter kunne vi reddet livet hennes. Nok medisiner kan kurere 85 prosent av leukemitilfellene. Vi hadde ingenting å gi Shahad, sier Nasser.

Kom i en drøm

Ved den nymurte graven på en liten høyde i landskapet utenfor Basra, bryter Suham Sahib sammen. Hun og eldstegutten Ali har kommet for å legge Koranen på graven.

Ali sitter på huk med hodet mellom knærne. Tårene blander seg med regnet på kinnene. Suham legger seg over graven og hulker.

- Shahab kom til meg i drømme i natt og sa jeg ikke skulle sørge. Hun hadde det fint. Hun ba meg ta med Koranen til henne, sier Suham.

Shahad, som betyr honning på arabisk, døde i armene på eldstebroren Ali. Hun hadde virket litt friskere, og legene sa ja til hennes ønske om å overnatte hjemme hos familien. Hun la seg til å sove i Alis seng. På natta kom smertene.

- Hun ba til Allah om å gjøre det slutt. Hun var så sliten. Hun hvisket: «Det gjør så vondt, mamma.» Jeg prøvde å presse litt appelsinsaft over leppene hennes, men hun bare spyttet det ut. Om morgenen sa hun ikke noe mer. Hun var død, forteller Suham.

Giftig grunn

Suham og resten av familien bor i en ussel slum utenfor Basra. De færreste har arbeid, og enda færre har utdannelse.

Men det er to engelske ord Suham og alle her kan - «depleted uranium» eller utarmet uran.

Når vi spør om hun vet hva Shahad døde av, svarer hun med disse to ordene. Kuler av utarmet uran - som er et avfallsprodukt etter produksjon av atomvåpen eller atombrensel - er det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagons yndlingsvåpen mot fiendtlige tanks.

Tyngden i materialet gjør at de trenger gjennom panser. Varmen når de treffer, dreper alt liv inne i kjøretøyet. Etterpå spres partiklene fra det pulveriserte prosjektilet for vind og vær.

Under Golfkrigen i 1991 brukte USA 320 tonn utarmet uran over Sør-Irak. Verken den dramatiske situasjonen i Sør-Irak eller mystiske skader på egne soldater har dempet Pentagons entusiasme for utarmet uran.

På nytt bygger USA opp sine flystyrker i Golfen, på nytt er Irak målet,og på nytt vil de bruke sine mest effektive - og mest kontroversielle - tankknusende kuler. I 1991 slo de allierte styrkene ut over 4000 irakiske tanks med disse prosjektilene.

Farlig lek

Hver dag leker barna i Basra i støv som får geigertellerne til å klikke. Det gjorde Shahad også.

- Vi har sett en kraftig økning av antallet tilfeller av leukemi blant små barn. Antallet dødfødte og antallet barn født med misdannelser er unormalt høyt her. Før Golfkrigen var dette nærmest ukjente ting for oss, sier Jassim Nasser.

Statistikken fra sykehuset viser en ellevedobling av antallet krefttilfeller i forhold til før krigen. Barnedødeligheten er nittendoblet.

Legen Nasser er ikke like kategorisk som Suham på spørsmål om årsakene til den økte kreftfaren.

- Vi må se på en rekke faktorer som forurensning, dårlig vannkvalitet og feilernæring. Men det synes klart at blant disse er utarmet uran en viktig faktor.

På fyllinga

I slummen der Shahad bodde, løper fillete unger rundt i kloakken i gatene. Ei grøft med oljegjørme går rett utenfor inngangsdøra.

Familiene her livnærer seg blant annet å plukke søppel på fyllinga.

I motsetning til i Bagdad har regimet i Irak gjort lite for å reparere skadene i Basra fra 1991 og sørge for å forsyne de fattige områdene med reint vann og kloakk.

Suham sparer nå så mye som mulig av de få dinarene hun og mannen klarer å tjene.

Hennes ønske er å flytte Shahads grav til den hellige byen Najaf.

Der ligger graven til Imam Ali, profeten Mohammeds svigersønn. For sjiamuslimene betyr det mye å ha sine kjære begravet i nærheten av sine imamer.

Men inntil videre må Shahad hvile på bakketoppen med motorveien dundrende forbi.

- De sier jeg må slutte å gråte, fordi Shahad har det godt nå. Jeg klarer det bare ikke.

11 JANUAR: Shahad lå på barnesykehuset i Basra med leukemi. Men uten medisiner var det svært lite legene kunne gjøre.
DØD: Den siste natta fikk Shahad være hjemme. Der døde hun i armene til storebroren. Alt han og moren kan gjøre nå, er å gråte over graven. Shahads siste hvilested ble en bakketopp ved en bråkete motorvei.