BLE SENDT UT: Farida (her 8 år) karakteriseres som en aktiv og integrert jente av venner på Dokka. Her danser til High School-musikalen på Norde Land kulturskole sin jubileumsforestilling «Jubbis» i 2013. Med på bilde er Mina Jørgensen (t.v) og Leah Emilie Furre Vågå. Foto: Stine Jøranli
BLE SENDT UT: Farida (her 8 år) karakteriseres som en aktiv og integrert jente av venner på Dokka. Her danser til High School-musikalen på Norde Land kulturskole sin jubileumsforestilling «Jubbis» i 2013. Med på bilde er Mina Jørgensen (t.v) og Leah Emilie Furre Vågå. Foto: Stine JøranliVis mer

Shaimaa (11) kan få behandlet saken på nytt. Farida (9) har vært fire måneder for kort i Norge

- Det er tragisk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Asylbarnavtalen mellom regjeringen, KrF og Venstre hjelper ikke Farida (9). Hun mangler fire måneder i Norge.

- Hun var i Norge i tre år og åtte måneder. Fire måneder for lite. At det skal avgjøre hele framtida hennes er bare tragisk. Selv i et ni år langt liv er ikke fire måneder lenge, sier Britt Karin Rotmo, nestleder i støttegruppa for Farida og foreldrene, til Dagbladet.

Ni år gamle Farida ble 14. januar i år revet bort fra livet hun kjente på Dokka i Oppland, og sammen med foreldrene tvangssendt til Afghanistan, et land hun aldri sjøl har vært i.

- Smålig Barna som ble sendt ut etter 1. juli i fjor og fram til 18. mars i år som har en oppholdstid på fire år i Norge, vil få sakene sine vurdert på nytt etter den nye forskriften som ble innført i desember i fjor. Ved å sette grensen til fire år er det seksti barn som kan få sakene gjenopptatt.

Hvis grensen ble satt ved tre år ville det ifølge NOAS vært ca 80 barn som til sammen fikk en ny mulighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det framstår som smålig at de 20 siste barna ikke skal få en ny sjanse, sier Rotmo.

Karin Andersen (SV) mener asylavtalen har en lei bismak.

- Farida sin sak viser det. Grensen burde vært satt til tre år, de som ble utsendt i hele 2014 burde fått denne muligheten og de som er tvangssendt til Afgahnistan burde blitt hentet og fått bli, sier Andersen.

- Det er bare denne Regjeringen som har åpnet for å sende barn dit og det samtidig med at det har blitt mye farligere og ikke finnes trygghet for barna der. Denne alvorlige praksisen Anundsen har åpnet for, burde vært stoppet nå og barna hentet.

- Resultat av diskusjoner Justisminister Anders Anundsen (Frp) svarer følgende på spørsmål om hvorfor det ble akkurat fire år som ble resultatet i avtalen:

- Det er et resultat av diskusjoner mellom alle de fire partiene. Det er viktig at det ble en bestemt tidsperiode, sier Anundsen til Dagbladet.

Krf-leder Knut Arild Hareide sier til Dagbladet at senkingen av grensa fra fire og et halvt år til fire år var et av de siste punktene som falt på plass i forhandlingene. Ifølge BT får 32 flere barn mulighet til å få behandlet saken på nytt på grunn av endringen.

Ny sjanse for Shaimaa Shaimaa (11), som ble sendt tilbake til nå borgerkrigsrammede Jemen i november i fjor sammen med sin gravide mor og sine to yngre brødre etter sju år i Norge, kan nå få en ny sjanse til å få varig opphold i her. I forrige uke måtte familien flykte fra bombeangrep.

- Jeg er fortsatt redd. Men vi har aldri gitt opp håpet. Nå håper vi bare at Shaimaas får lov til å komme hjem. Situasjonen i Jemen blir bare verre og verre, sier Naciye Øzturk i familiens støttegruppe til Dagbladet.

Hun sier familen er i hovedstaden Saana, og at de ikke har mulighet til å komme seg til Norge igjen uten hjelp.

- Men jeg tror Norge vil ha gode muligheter til å få dem ut, det finnes mange veier og muligheter, sier Øzturk.

- Ikke trygt Asylbarna som kan få opphold i Norge som følge av den nye avtalen, må søke fra utlandet. Justisminister Anders Andunsen (Frp) sa i dag at det legges opp til en tilskuddsordning for frivillige organisasjoner, blant annet Noas, for hjelp til lengeværende asylbarn.

Øzturk snakket med Shaimaas familie i dag.

- De er i et område som skal være ok nå, men det er ikke trygt der. Det er skyting og bombing overalt rundt dem. De vet ikke hvor lenge de kan være der, sier Øzturk.

Shaimaa har bodd i Norge i sju av sine leveår. Familien hennes fikk avslag på søknad om asyl i 2008. De har siden søkt om opphold på grunn av hennes sterke tilknytning til Norge. UNE har behandlet saken i nemnd to ganger og har vurdert at hun har en sterk tilknytning til Norge som kan gi opphold. Men innvandringsregulerende hensyn veide tyngst. Foreldrene hadde løyet om identiteten.

- I skjul Mens Shaimaa og familien må leve i skjul på grunn av borgerkrigen, må Farida og moren i Afghanistan leve i skjul av andre årsaker.

- Foreldrene til Farida kan ikke møte familiene sine. De er ikke gift, og Farida er født utenfor ekteskap, noe som ikke er akseptert i Afghanistan. Hvis de møter familiene sine, frykter de represalier. Nå lever de i skjul i Kabul. Sikkerhetssituasjonen er dårlig, og familien har ikke noe nettverk, sa Rotmo i støttegruppa tidligere denne uka.

Farida og mora flyktet fra Afghanistan via Iran, og møtte der det som skulle bli Faridas far. Farida ble født utenfor ekteskap, og den lille familien levde noen år illegalt i Iran, før de flyktet videre. Underveis kom foreldrene til Farida kom bort fra hverandre. Farida og mora ankom Norge i 2011, de fikk innvilget opphold, og etablerte seg på Dokka i Nordre Land.

Utlendingsnemda (UNE) tror ikke på Nooryas historie om at hun og mannen mistet hverandre på veien fra Iran til Norge, og 16. januar i år kom det endelige avslaget til familien på tre. Som Dagbladet skrev tidligere denne uka, har to afghanske departement har sendt brev til Norge hvor de ber , der de mener at utsendelsen av Farida strider mot menneskerettighetene.

- Jeg skjønner ikke hva folk sier her. Jeg savner skolen min og jeg sitter inne hele dagen. Jeg er så glad i dere og jeg savner dere, sa Farida selv til Dagbladet tidligere denne uka.

Anders E. Solberg hos Humlen & Rieber-Mohn advokater har sendt inn en stevning til retten, og familiens sak skal behandles for Oslo tingrett.