- Shaimaas hus i Jemen er bombet

Ingen har hørt fra familien som ble sendt fra Norge.

SENDT TIL JEMEN: Suleiman (6), Shaimaa (11) og lillebroen Haron (3) utenfor nabolaget der de nå bor i Sana, hovedstaden i Jemen. Foto: Privat
SENDT TIL JEMEN: Suleiman (6), Shaimaa (11) og lillebroen Haron (3) utenfor nabolaget der de nå bor i Sana, hovedstaden i Jemen. Foto: Privat Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Shaimaa Isam Mohammad Yusuf (11), hennes to lillebrødre og den gravide moren Afran ble i november i fjor uttransportert fra Lillesand til Jemen, et land som er på randen av borgerkrig.

Ingen av familiens støttespillere har hørt fra henne
, etter at området familien nå bor i denne uka ble bombet.

Nå har en venn av familien dratt inn til området, og sett at familiens hus er helt ødelagt, mest sannsynlig av bomber, skriver Bergens Tidende.

- Han fortalte at det ikke var døde mennesker i huset, men kunne ikke fastslå når nabolaget var bombet. Alle som bodde der hadde flyktet da han kom til bydelen, sier Naciye Øzturk i støttegruppa til Shaimaa til avisa.

Bodde i Norge i 11 år I sju av sine elleve leveår har Shaimaa bodd i Norge, men livet ble snudd på hodet da politiet troppet opp på skolen for å sende familien ut av landet. 

For halvannen uke siden ble over 140 mennesker drept da Den islamske stat (IS) angrep to moskeer i hovedstaden Sana, hvor Shaimaa og familien bor.  

I går ble 40 mennesker drept og 200 såret i et luftangrep mot en leir for internt fordrevne i Jemen, opplyser Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Kvinner og barn er blant de drepte. 

Natt til i dag ble minst 35 mennesker drept da krigsfly fra den saudiledede koalisjonen bombet en rekke mål i Jemen, melder nyhetsbyrået Reuters. 

- Folk flykter fra hovedstaden. Jeg tenker på henne som har fire barn. Hun har en baby som bare er én måned gammel, og hun har en sønn som er veldig aktiv. Har hun flyktet? Klarer hun det? Det kan jeg ikke tenke meg, sa Øzturk til Dagbladet i går. 

Får hun vann? Hun håper at årsaken til at de ikke oppnår kontakt med familien er at de ikke har strøm til å lade telefonen. 

- Jeg vil ikke forestille meg noe. Det er fire barn, det er en kvinne alene i et land, og hun kan ikke bevege seg fritt. Får hun mat? Får hun vann? Tør hun å gå ut og hente vann til barna sine? Vi vet ingenting. Det er veldig vondt. Det kan ikke beskrives, sa Øzturk. 

Jemen er et av de verste landene å være kvinne i på verdensbasis. Kvinnene skal helst ikke gå alene utendørs, og går dekket i svart fra topp til tå. Barneekteskap er vanlig. Hele 48,4 prosent av jentene blir giftet bort før de er 18 år, ifølge tall fra Human Rights Watch. Barnedødeligheten for barn under fem år er også høy.

Sterk tilknytning Familien til Shaimaa fikk avslag på søknad om asyl i 2008. De har siden søkt om opphold på grunn av hennes sterke tilknytning til Norge. UNE har behandlet saken i nemnd to ganger og har vurdert at Shaimaa har en sterk tilknytning til Norge som kan gi opphold. Men innvandringsregulerende hensyn veide tyngst. Foreldrene hadde løyet om identiteten.

Venstre har tidligere uttrykt sterk bekymring for familiens sikkerhet. 

- Vi mener dette er et av de klareste eksemplene på asylbarn som burde fått bli som følge av avtalen mellom samarbeidspartiene og regjeringen, uttalte Agder Venstre i februar. Også Krf har uttrykt at de ønsker at Shaimaa og familien skal få komme tilbake til Norge.

Asylbarn-saken

• Høyre og Frp inngikk en asylavtale med samarbeidspartiene Venstre og Krf før regjeringsdannelsen. Det skulle legges større hensyn til barns beste når søknader om opphold vurderes. Dette gjaldt spesielt asylbarn som har vært lenge i Norge. 
• Politidirektoratet og Politiets utlendingsenhet (PU) ble ikke informert om politiske føringer. Dermed ble utsendelsespraksisen av såkalte lengeværende asylbarn ikke endret.  
• Ved to ganger skal politiet ha fått instruks fra Justisdepartementet om å få fortgang i antall returer av asylsøkere. 
• Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité holdt i februar høringer om saken, der blant andre justisminister Anders Anundsen, politidirektøren og sjefen for Politiets utlendingsenhet måtte forklare seg. 
• I dag behandles saken i komiteen, og Venstre og KrF retter kraftig kritikk, men ikke mistillit, mot justisminister Anundsen (Frp). • De to partiene freder justisminister Anundsen i bytte mot en løsning for asylbarna. Venstre og KrF vil bruke kontrollsaken til å presse fram en ny vurdering av sakene til de lengeværende asylbarna som ble sendt ut av landet i fjor høst.
• Om asylbarna som er sendt ut fra og med juli i fjor får tatt opp sakene sine på nytt, skal etter planen avgjøres denne uka.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer