Sharon sjarmerer

NAHARIYA (Dagbladet): Med hjelpeløse korridorpasienter og jublende supportere som kulisser, driver Ariel Sharon (72) valgkamp for å kvitte seg med stempelet som uforsonlig krigsherre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå vil Sharon vaske blodet fra hendene. Likud-lederen skal framstå som en bestemt, men kjærlig og fredselskende bestefar for hele det israelske folket. 6. februar blir han trolig valgt til Israels statsminister.

- Å, så søt han er, hviner Sharons kvinnelige supportere. Det bryter ut fullt kaos når kortesjen til den ultranasjonalistiske lederen for høyrepartiet Likud ruller opp foran Vest Galilea-hospitalet i byen Nahariya.

Vi er i rakettavstand fra grensa til Libanon. Statsministerkandidaten Sharon leder soleklart på alle meningsmålinger. Han er på valgkamptokt til Nord-Israel for å hisse sine partifeller til en siste innsats foran valget 6. februar.

Her er den aldrende krigeren blant sine egne. Der han stanser, fylles lufta av applaus, jubelrop og israelsk skjebnepop med refrenget «bare Ariel Sharon kan gi oss fred».

Ariel «Arik» Sharon

  • Født i 1928 i britisk Palestina.
  • Kjempet som infanterist for opprettelsen av staten Israel i 1948.
  • Han var offiser under Suez-krigen i 1956 og general under seksdagerskrigen i 1967 og Yom Kippur-krigen i 1973, da han også deltok i stiftelsen av Likud.
  • Som landbruksminister og bosettingsminister sto han for en aggressiv, militant bosettingspolitikk på Vestbredden og i Gaza, noe han videreførte på 90-tallet som finans- og utenriksminister.
  • Sharon var forsvarsminister under invasjonen av Libanon i 1982, men måtte gå av etter å bli holdt indirekte ansvarlig for massakrene i flyktningleirene Sabra og Chatila i Beirut.
  • Provoserte i høst palestinerne ved å spasere på Haram al-Sharif, muslimenes hellige sted. Området kalles Tempelhøyden av jødene, og er hellig også for dem.

- Forsømt

Akkurat i dag er det gamle, syke og pleietrengende som står øverst på Sharons agenda. På Vest Galilea-hospitalet får han rikelig anledning til å klemme og kysse på korridorpasientene som angivelig er blitt så sørgelig forsømt av statsminister Ehud Barak.

- Jeg elsker ham. Jeg elsker Sharon, sier El Kajan Sima (80).

Like heldig er ikke Sharon med en av de andre pasientene. Den gamle mannen i sykesenga vil ikke si noe:

- Han stemmer ikke på deg. Han stemmer på Arbeiderpartiet. Kom, så går vi, hvisker doktoren og skysser Sharon og hans åsgårdsrei av rådgivere og livvakter videre.

Sharons sønn Omri (36) deltar aktivt i farens valgkamp. Han beretter at Sharon har artistiske, skjulte sider som ikke kommer så godt fram i offisielle sammenhenger.

- Pappa er enestående. Han er flott. Han har en utrolig sans for humor og elsker musikk, blomster og natur, sier Omri til Dagbladet.

- Han har vel likevel et imageproblem internasjonalt?

- Jeg tror ikke han har et imageproblem. Han har et markedsføringsproblem, og det skal vi gjøre noe med fram mot valget.

Selv vil Sharon gjerne skape et bilde av seg selv som en moderat, erfaren og prinsippfast statsmann som kan gi sitt folk fred og forutsigbarhet.

- Det israelske folket kjenner meg. De vet hvor de har meg. De vet hvor grensa går. Vi trenger to ting: Det ene er fred. Det andre er sikkerhet. Et av Baraks største feilgrep er at han fortsetter forhandlingene under press fra vold og terror, sier Sharon.

Eksgeneralen gjør det klart at han ikke vil tolerere så mye som en småstein fra palestinsk side dersom han skal ta opp forhandlingene.

- Jeg er forpliktet til å arbeide for fred. Jeg har vært soldat i mange år. Jeg har sett krigens gru. Jeg har sett mine venner dø. To ganger har jeg vært alvorlig såret. Jeg har sett de fryktelige ansiktene til de sårede på sykehusene, sier han.

- Jeg har tatt beslutninger som gjelder liv og død for andre mennesker og for meg selv. Jeg tror jeg forstår viktigheten av fred mye bedre enn mange av de politikerne som snakker om fred uten å ha den samme erfaringen. For meg er ikke fred noe vi har til over valget. Freden skal vare i generasjoner. Jeg kan oppnå dette, hevder Sharon.

Men det framstår som svært usikkert hvordan han skal komme fram til en ny forståelse med palestinerne. Denne uka sa han at «Arafats løftebrudd» har ført til at han anser Oslo-avtalene for ikke-eksisterende.

Unnvikende

Sharon svarer unnvikende på om han vil snakke direkte med Arafat og trykke hånda hans, noe han nektet under Wye-forhandlingene i 1998.

- Jeg forhandlet med Arafat i ti dager i Wye. Jeg er villig til å forhandle med hvem som helst. Når det gjelder spørsmålet om å håndhilse: I denne delen av verden har det å trykke en annens hånd en viss betydning. Det er noe man gjør når en konflikt tar slutt. Jeg har forhandlet med flere arabiske regjeringer, og jeg tror de er mer villige til å snakke med meg enn med den sittende regjering, sier Sharon.

KORRIDORPASIENTER:</B> Gamle, syke og pleietrengende står sentralt når Ariel Sharon driver valgkamp. Men den gamle mannen i senga vil ikke stemme på den ultranasjonalistiske Likud-lederen med blodig fortid.