Sharons Israel

For atten år siden måtte Sharon forlate jobben som forsvarsminister etter massakrene i Sabra og Shatila i Beirut. Nå begynner hverdagen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Israelske velgere har med overveldende flertall sagt ja til Ariel Sharon som ny statsminister. Men valgdeltakelsen var overraskende lav. Nå begynner hverdagen for mannen som for atten år siden, etter massakrene i Sabra og Shatila i Beirut, måtte forlate jobben som forsvarsminister.
  • Årsaken til Sharons brakseier ligger ikke minst i velgernes misnøye med arbeiderpartilederen Ehud Barak. Men ved å stemme for Sharon har israelerne valgt en leder som har erklært Oslo-avtalen som død, og som bare vil forhandle med palestinerne ut fra styrke og kompromissløshet. Sharon har også et særdeles dårlig omdømme i araberverdenen.
  • Nå begynner hverdagen for den omstridte generalen og politikeren. Det første han må gjøre, er å sette sammen en levedyktig regjering. Det er ikke lett med en israelsk nasjonalforsamling der femten partier er representert. Sharon kan klare å hamre sammen en koalisjonsregjering med verdslige, liberale, nasjonalistiske, ortodokse og etnisk-russiske partier, men interessemotsetningene vil bli store. En storkoalisjon med Arbeiderpartiet kan heller ikke utelukkes, men også den vil fort kunne rives i stykker av interne stridigheter.
  • Hva som skjer med fredsprosessen i tida framover, er et åpent spørsmål, men det er ikke grunnlag for særlig optimisme. Barak har gått langt i å gi palestinerne innrømmelser, ikke minst når det gjelder størrelsen på en framtidig palestinsk stat og spørsmålet om suverenitet i deler av Jerusalem. Selv for en del av de israelerne som sier de støtter fredsprosessen, var disse forslagene uspiselige. Derfor trenger de å modnes i opinionen.
  • Kanskje kan denne modningsprosessen skje mens Sharon er statsminister. For det er slett ikke sikkert at han kommer til å sitte lenge. Får han ikke parlamentarisk kontroll, må han utskrive nyvalg både på nasjonalforsamling og Knesset. Det kan føre mer moderate ledere til makten.