Shopping mot krisa

Er det bedre moral å gå på shopping enn å la være?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ikke ofte ansvarlige politikere oppfordrer folk til å gå på shopping, minst av alt en finansminister fra SV. På denne tiden av året pleier vi i stedet å få hevete pekefingrer og påminnelser både om julens budskap og om at mange ikke har råd til å delta i kjøpefesten. Men sist uke avslørte Kristin Halvorsen i en debatt om finanskrisa at hun nå om dagen tok seg en ekstra handlerunde på Karl Johan for å vise at hun ikke var redd for å bruke penger.

VG grep fatt i uttalelsen og serverte den lørdag under den tabloide tittelen: Shop så det svir! Slik blir det selvfølgelig bråk av. Småbarnsforeldre var «provosert» allerede i samme avis, mens KrF-leder Dagfinn Høybråten fulgte opp i går med å kalle Halvorsens utspill for «stusslig».

Det kan synes som et politisk paradoks at lederen av partiet, som har programfestet lavere privat forbruk, ber nordmenn åpne lommebøkene, mens for eksempel Frp-formann Siv Jensen snakker varmt om matauk og sparing. Hadde Halvorsen tatt seg en tur lørdag i Oslos andre store handlegate, Bogstadveien, hadde hun heller ikke bekymret seg for julehandelen. Den var godt i gang. Fortauene tøt over av handlende med fulle bæreposer, og køene foran kasseapparatene snodde seg gjennom butikkene. Flere av dem jeg støtte på hadde kommet langveisfra og skulle få med seg både shopping, middag og et show.

Handelsstanden tror ikke sine egne øyne. Selv om de spår en vekst på tre prosent i forhold til i fjor, er prognosemakerne usikre på hvordan finanskrisa vil slå inn. Julehandelen har opp gjennom årene vist seg overraskende upåvirket av konjunktursvingninger, og i år vil vi trolig handle for 45 milliarder kroner, 18 av dem på mat og drikke. For sikkerhets skyld er handelsstanden likevel bekymret og følger finansministerens oppfordring til ikke å la oss skremme av finanskrisa og shoppe som før.

Det vil i praksis si som aldri før. Blir julehandelen som i fjor, slik noen frykter, ser handelsstanden rødt.

Kristin Halvorsen mente neppe at julehandelen skal redde hennes finansregnskap. Men alt snakk om lavere forbruk og vekst, er ikke lenger musikk i hennes ører. Hvis folk lar seg lamme av krisestemningen og utsetter planlagte kjøp av bil, flatskjermer og kjøkken, får det konsekvenser for både bedrifter og arbeidsplasser. Småbarnsforeldrene som følte seg provosert, tenkte på egen privatøkonomi, men kanskje har de også jobber som er avhengig av at folk kjøper mer enn det aller nødvendigste.

Finanskrisa har realøkonomiske årsaker, men handler også mye om psykologi på alle nivåer, fra banker som ikke tør å gi selv de mest kredittverdige lån til besteforeldre som kutter i barnebarnas ønskelister. Mens miljøvernere kan drømme om at krisa virkelig fører til en varig endring i forbrukermønsteret, vil det gjøre vondt verre for norsk økonomi hvis den endringen skjer over natta.

Derfor er heller ikke Kristin Halvorsen den eneste finansministeren for tida som sier «shop till you drop». Det er bønnen rundt store deler av kloden, hvor produsenter av forbrukervarer allerede er merket av fallet i etterspørsel. Noen hver kan sikkert ha godt av å senke forbruket her i landet, men prisen betales med lavere sysselsetting, hjemme og ute.

For å være partipolitisk korrekt, burde kanskje Halvorsen ha understreket at hun handler miljøvennlig og i tråd med rettferdig handel. Men shopping i krisetider kan i hvert fall være finanspolitisk korrekt.