Si nei til Bush

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Under hele den kalde krigen hørte vi at Vesten måtte ruste opp for å unngå krig. Bare med arsenalene struttende av de nyeste våpen hadde avskrekkingen troverdighet. Det grunnleggende prinsippet var at overveldende militær makt var den beste forsikringen mot krig. Dette prinsippet overlevde den kalde krigen med drøyt ti år. Etter terrorangrepene mot New York og Washington for ett år siden har president Bush og hans haukeregjering fått smaken på bruk av væpnet makt.
  • USA var allerede før terrorangrepene rustet til tennene og brukte mer på sine militære styrker enn de ni etterfølgende nasjonene til sammen. Årets amerikanske forsvarsbudsjett er økt fra dette nivået med svimlende 500 milliarder norske kroner. Systematisk har den amerikanske regjeringen fjernet sperrene mot å bruke denne styrken. Nå sist ved at presidenten har bedt om å få utarbeidet en førsteslagsdoktrine som gir ham mulighet til å gå til såkalt forebyggende angrep hvor som helst og mot hvem som helst på kloden, helt etter sitt eget forgodtbefinnende.
  • Denne doktrinen er i strid med FN-traktaten som USA var et av opphavslandene til. I henhold til den traktaten har alle land rett til selvforsvar, men det er bare FNs sikkerhetsråd som kan legitimere bruk av militær makt slik president Bush nå vil gjøre mot Irak. Rådgivere til presidentens far har advart mot å bryte folkeretten på denne måten, og presidenten har gitt litt etter. Han sier nå at han vil gå til FN med bevisene mot Irak når han taler der torsdag, og samle den støtten han kan få. Men han sier ikke at en amerikansk militær aksjon er avhengig av et vedtak i FNs sikkerhetsråd.
  • Vi har ingen sympati med diktatoren i Bagdad, men den presedens som USA kan sette i denne saken, er en alvorlig trussel mot hele etterkrigstidas arbeid for å skape en verden styrt av lov og rett framfor militær makt og krig. Norge er fortsatt medlem av FNs sikkerhetsråd, og den norske regjeringen må si mye klarere ifra enn den hittil har gjort, for å forsvare det sivilisasjonsnivå som er oppnådd i etterkrigstida. Diktatoren i Bagdad må motarbeides med andre midler enn krig.