Siden 2009 har Ola Nordmann fått 98.100 kroner i lønnsøkning. Statsministeren har fått tre ganger mer.

SV mener de høye lønningene på Stortinget er urimelig i en tid med økende arbeidsledighet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): På Vestlandet sliter enkelte kommuner med arbeidsledighet på godt over fem prosent av befolkningen.

Det er litt av grunnen til at SV  protesterer mot godtgjørelsene til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, som politikerne skal votere over i kveld. 

Der foreslås nemlig lønna til stortingsrepresentanter økt til 906.928 kroner. Det er en økning på 21.437 kroner, og 2,42 prosent fra 2015.

Moderat Økningen tilsvarer forventet lønnsvekst for andre yrkesgrupper i år, og høres i utgangspunktet moderat ut. I kroner og øre er det imidlertid nesten dobbelt så mye som den gjennomsnittlige norske heltidsansatte ventes å få, som er i underkant av 12.000 kroner.  

- Det legges opp til en veldig stor avstand mellom det stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og vanlige folk tjener. At det gapet fortsetter å øke er veldig uheldig fordi avstanden mellom vanlige folk og politikere kan oppleves som større når den økonomiske avstanden mellom dem blir for stor, sier SVs Kirsti Bergstø.

Forklaringen til «gapet» hun snakker om er enkel: Når stortingsrepresentantene får lønna si justert, skjer det med at de gis en prosentvis lønnsøkning. 

Prosentvis lønnsvekst gagner dem som fra før har høy lønn, slik landets toppolitikere har,  mens økningen i kroner og øre blir mye mindre for lavtlønnede.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utviklingen vises særlig godt over tid.

Dobbelt så mye i kroner og øre Fra 2009 til 2015 har stortingsrepresentanter hatt en lønnsøkning på 27,1 prosent, mens den gjennomsnittlige lønnsøkningen for alle heltidsansatte i Norge har vært på 23,3 prosent i samme periode. Det viser tall fra SSB.

I kroner og øre betyr det at den gjennomsnittlige norske arbeidstaker har hatt en lønnsøkning på 98 100 kroner siden 2009, mens stortingsrepresentantenes økning er det dobbelte, altså 188 561.

Statsminister Erna Solberg tjener mer enn det. Faktisk har statsministerlønna økt med 287 240 kroner fra 2009-2015.

Statsministerens lønnsøkning siden 2009 er mindre enn lønnsøkningen til den vanlige norske innbyggeren hvis man regner den i prosent. I kroner og øre er det imidlertid nesten tre ganger så høy. 

Det er en uheldig utvikling mener SV.

De vil istedet gi stortingsrepresentantene og regjeringsmedlemmene et flatt kronetillegg som tilsvarer lønnsveksten for folk flest - og håper på støtte fra andre partier når Stortinget voterer over spørsmålet i kveld.

Det er særlig viktig at stortingspolitikerne ikke får et stort lønnshopp nå som store deler av landet sliter med økt arbeidsledighet som følge av oljeprisfallet, mener Bergstø.

- Jeg håper at de andre partiene vil tenke seg nøye om og ta signalene man sender ut på alvor, for i år har det vært spesielt moderate oppgjør og alle andre grupper og fagforeninger har vært ansvarlige i sine krav. Da synes jeg det er rimelig at landets nasjonalforsamling utviser en større forsiktighet.  Det er Stortinget som bestemmer hva de mest utsatte skal ha å leve for, og da blir det en grell kontrast at uføretrygdede og alenemødre får mindre å rutte med, mens man samtidig øker godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, sier Bergstø. 

Enstemmig Det er en egen lønnskommisjon som hvert år setter lønna til stortingsrepresentantene ut fra forventet prisvekst i andre grupper av samfunnet.

Anbefalingen støttes enstemmig av Stortingets presidentskap.

Parlamentarisk leder Harald Tom Nesvik i Frp sier partiet ikke vil protestere mot innstillingen fra presidentskapet, og at deres policy er å følge forslaget til lønnskommisjonen, som presidentskapet legger opp til å følge.

- Når Frp stemmer, stemmer vi ganske enkelt for det lønnskommisjonen legger fram. Det gjør vi også de årene det har vært nulløkning hos oss. Så lenge de (lønnskommisjonen, journ.anm) har foreslått å legge seg på samme prosentuelle økning som resten av samfunnet, og så lenge utvalget har lagt fram en innstilling de mener er fornuftig, vil jeg følge den anbefalingen, sier han til Dagbladet.

- Akkurat i år, med oljeprisfallet og økningen i arbeidsledige, kunne ikke dette vært ett av årene hvor Stortinget hadde nullvekst?

- Hvorfor skal Stortinget ha nullvekst når samfunnet har vekst?, spør Nesvik, som ikke ønsker å diskutere stortingslønna nærmere.