Sidesprang felte Oslo-biskop

Sidespranget med gamlekjæresten felte Oslo-biskop Fridtjov Birkeli. Men da Den norske kirkes fremste mann ble presset til å gå av for snart 30 år siden, holdt pressen kjeft.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Offisielt gikk Birkeli - som viet kronprinsparet i 1969 - av som biskop i Oslo på grunn av helsa. Men hele bispekollegiet, konge, regjering og flere avisredaksjoner kjente den virkelige årsaken. Ifølge Vårt Land tvang bispekollegene ham til å søke avskjed bare dager etter at de mottok det fatale brevet en septemberdag i 1972.

Her avslørte en slektning av det som blir omtalt som biskopens «elskerinne», at kirkens preses hadde et forhold på si. Kvinnen var forloveden Birkeli måtte forlate da han dro til Madagaskar som misjonær etter teologistudiene.

Bekreftet sidesprang

De to gamlekjærestene møttes igjen på 60-tallet, da begge var godt gift. Kvinnen flyttet etter hvert inn i en leilighet nær bispegården i Gamlebyen. Det Birkelis kone trodde var kveldsturer med hunden, gikk i stedet innom biskopens venninne, skriver Vårt Land.

Da Hamar-biskop Alex Johnson konfronterte Birkeli med det anklagende brevet, la han alle kort på bordet, og bekreftet forholdet til sin tidligere forlovede.

- Johnson orienterte meg om bispekollegiets standpunkt - at Birkeli burde gå av hurtigst mulig, og at jeg ville motta en avskjedssøknad snart. Birkelis søknad ble akseptert, sier daværende kirkestatsråd Bjartmar Gjerde.

Han var overbevist om at det bare var et spørsmål om tid før skandalen sprakk i media. Derfor var det viktig at kirkens førstemann hadde gått av før saken ble kjent.

Taus presse

Men slik gikk det ikke.

- I utgangspunktet så vi på dette som en kriminalsak, en utpressingssak fra brevskriveren. Dessuten mente vi at det hørte privatlivet til, sier Knut Eidem, Dagbladets journalist på saken. Han kjente saken godt, men skrev ikke om den. I åra etterpå holdt han kontakten med Birkeli:

- Både han og kona var preget av det som hadde skjedd resten av livet.

Eidem mener fortsatt det var riktig å tie. Bare en Larvik-avis omtalte saken, samt en dansk og en tysk avis.

- Kanskje for snille

Einar Christensen var redaksjonssekretær i Dagbladet den gangen. Han tror ikke pressen ville tidd i dag:

- Det var først og fremst hensynet til familien som gjorde at vi ikke skrev om det. Det kan godt hende at vi var for snille, men vi skrev ikke om sånt den gangen, sier Christensen.

Han sier at det ville vært annerledes om Birkeli hadde vært en konservativ teolog som selv fordømte folk som hadde hatt sidesprang:

- Jeg har tenkt mye på det etterpå, og er blitt mer i tvil. Men den gangen mente vi avgjørelsen var riktig.

Birkeli døde i 1983, elleve år etter at sidespranget tvang ham til å gå av som bisp. Ifølge Vårt Land er også hans nærmeste familiemedlemmer døde.