<strong>HER STARTET DET:</strong> Transoceans rigg Deepwater Horizon boret på 1500 meters dyp i Mexicogolfen på oppdrag fra oljeselskapet BP. Etter eksplosjonen og den påfølgende lekkasjen i april, nedla president Barack Obama et midlertidig forbud mot boring på dypt vann i Mexicogolfen. Foto: AP Photo/SCANPIX
HER STARTET DET: Transoceans rigg Deepwater Horizon boret på 1500 meters dyp i Mexicogolfen på oppdrag fra oljeselskapet BP. Etter eksplosjonen og den påfølgende lekkasjen i april, nedla president Barack Obama et midlertidig forbud mot boring på dypt vann i Mexicogolfen. Foto: AP Photo/SCANPIX Vis mer

Sier nei til borestans i Mexicogolfen

Føderal dommer overprøver president Obama.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

|||(Dagbladet): En føderal dommer i New Orleans har i kveld overprøvd og blokkert president Barack Obamas midlertidige utsettelse av risikabel dypvannsboring i Mexicogolfen.

Flere har saksøkt Obamas administrasjon og hevdet at den seks måneder lange borestansen, innført etter at riggen Deepwater Horizon eksploderte og sank i april, fører til økonomiske tap.

Pressetalsmann Robert Gibbs ved Det hvite hus sier de umiddelbart skal anke dommerens avgjørelse.

- Ikke gode nok argumenter Dommer Martin Feldman i New Orleans mener administrasjonen ikke argumenterer godt nok for forbudet, som i alt har ført til at operasjonene på 33 Golf-rigger er suspendert. I tillegg deles det ikke ut tillatelser for nye boringer på dypt vann.

Feldman mener vedtaket om en borestans ser ut til å anta at «bare fordi én rigg feiler, utgjør alle selskaper og rigger som borer på dypt vann en umiddelbar fare», skriver nyhetsbyrået Associated Press (AP).

Obama-administrasjonen mener på sin side at stansen er nødvendig så lenge forsøkene på å stanse lekkasjene og rydde opp i Golfen pågår, og til nærmere studier og sikkerhetsstandarder omkring farene ved dypvannsboring er klare.

Krisen fortsetter Selv om 33 rigger er stanset som følge av forbudet, er fortsatt 3600 olje- og gassinstallasjoner i drift i Golfen, sier administrasjonen videre.

Under en større oljekonferanse i dag hevdet topper innen oljebransjen at borenekten ikke er bærekraftig og vingestekker verdens tilgang på energi.

Deepwater Horizon-ekplosjonen har ført til at mange millioner råolje har lekket ut i den sårbare og dyrerike Mexicogolfen, i det som trolig kommer til å stå som USAs verste menneskeskapte miljøkatastrofe gjennom tidene.

Lekkasjene blir sannsynligvis ikke stanset helt før avlastningsbrønner står klare, tidligst i august.

Dagbladet oppdaterer saken.

Tidslinje for oljekatastrofen:

20. april: Transoceans borerigg Deepwater Horizon, ute på oppdrag for BP, eksploderer og tar fyr i Mexicogolfen. 11 arbeidere er savnet. En utblåsningssikring som skal hindre oljelekkasje feiler.

22. april: Riggen synker og legger seg på 1500 meters dyp.

25. april: Omfanget av katastrofen begynner å demre, når fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV) oppdager at rundt 1000 fat olje lekker ut per døgn.

28. april: Et nytt estimat viser at 5000 fat olje, rundt 795 000 liter, lekker ut per døgn. Forsøk på å brenne bort overflateoljen starter.

29. april: President Barack Obama lover å bruke alle tilgjengelige ressurser i kampen mot oljekatastrofen. Han sier også at BP er ansvarlig og vil få sluttregningen på arbeidet.

Delstaten Louisiana erklærer unntakstilstand.

30. april: All boring i nye områder i Mexicogolfen avlyses fram til ulykkesårsaken er klar. BP sier de tar det fulle ansvaret, og vil betale «legitime» krav fra berørte mennesker og selskaper.

Alle oljeinstallasjoner i Golfen blir beordret om å foreta en sikkerhetsinspeksjon.

De første oljeskadde fuglene reddes og slippes senere fri. Mexicogolfen er et hjem for en lang rekke arter, mange truede, og eksperter frykter en enorm dyretragedie.

2. mai: Obama besøker Golfkysten. Deler av havområdet stenges for alle typer fiske. BP påbegynner boring av en avlastningsbrønn, en jobb som tar minst 90 dager.

5. mai: En 100 tonn trakt taues ut til åstedet. Den minste av de tre lekkasjene blir stengt, uten at det får noen effekt på volumet olje som lekker ut.

6. mai: Olje treffer de dyrerike Chandeleur Islands utenfor Louisiana. Dette er et ekstremt viktig område for en rekke fuglearter.

7. mai: Den enorme trakten senkes ned over en av de største lekkasjene. Fiskeforbudet forlenges til 17. mai.

8. mai: Det blir klart at trakten ikke fungerer som planlagt. BP sier de vurderer flere andr
e alternativer for å stanse lekkasjene, som i verste fall kan tolvdobles. Tjære skyller opp på Dauphin Island utenfor Alabama.

11. mai: BP, Transocean og Halliburton må stå skolerett i Kongressen. De anklager hverandre for ulykken.

12. mai: Enkelte meteorologer sier årets orkansesong som snart starter i Mexicogolfen kan bli en av de mest omfattende på 160 år. Det forventes opptil 14 orkaner, men hvilken effekt en stor storm kan få på oljesølet er umulig å si for sikkert.

14. mai: Obama går kraftig ut og slakter selskapene for den «tåpelige» fingerpekingen i offentlighet.

19. mai: Den første råoljen treffer sårbare våtområder langs den sårbare Louisiana-kysten. Deler går inn i havstrømmen Loop Current og fraktes mot Florida.

I verste fall kan oljesøl fraktes langt opp østkysten av USA og utover i Atlanterhavet, får Dagbladet opplyst.

26. mai: BP forsøker å stanse lekkasjen ved å pumpe gjørme og annet materiale inn i brønnen — en såkalt «top kill»-manøver. «Mellom 60 og 70 prosents sjanse for å lykkes,» hevdet de.

28. mai: BP og Kystvakten underspilte omfanget av katastrofen med vilje, sier nordmenn som deltok i redningsarbeidet til Dagbladet.

29. mai: Det enorme trykket vinner kampen, og BP sier «top kill»-forsøket er mislykket.  

Det begynnet å demre at lekkasjen trolig ikke blir stanset før i august, når en avlastningsbrønn forhåpentligvis står klar.

1. juni: Nyheten om det mislykkede tetningsforsøket kaster BP-aksjen ut i et 17 prosents stup på Londonbørsen. 23 milliarder dollar slipes av markedsverdien.  

Amerikanske myndigheter innleder en kriminaletteforskning av riggeksplosjonen og lekkasjen.

2. juni: Et nytt forsøk på å kapsle inn lekkasjen går ikke som planlagt. Myndighetene utvider fiskeforbudssonen til å omfatte 37 prosent av amerikansk farvann i Golfen. 

8. juni: Obama ønsker å vite hvem han skal sparke bak («whose ass to kick») for lekkasjen. Meteorologene bekrefter at en del av oljen ikke flyter til overflaten, men forblir under vann i form av gigantiske skyer.

9. juni: Innenriksminister
Ken Salazar sier BP må betale lønna til arbeidsledige oljearbeidere som rammes av borestansen i Golfen.  

10. juni: Forskere dobler estimatet på mengden olje som lekker ut per døgn. Volumet øker til mellom 3,2 og 6,4 millioner liter. 

15. juni: Obama holder sin første tale noensinne fra Det ovale kontor. «Tvil ikke, vi vil slåss mot lekkasjen med alt vi har — så lenge det tar. Vi vil få BP til å betale for skadene de har forårsaket,» sier Obama.      

Etter press
fra Det hvite hus oppretter BP et fond på 127 milliarder kroner for erstatningsutbetalinger.

16./17. juni: BP-toppene Carl-Henric Svanberg og Tony Hayward må stå skolerett og forklare seg for folkevalgte.

Kilder: Reuters/Dagbladets tekstarkiv/NOAA/Weather  Underground/Wunder Blog/Dr. Jeff Masters/FEMA/Accuweather.com

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer