Sier nei til Gauss

Det nye karaktersystemet, basert på gausskurven, skaper storm i universitetsmiljøene. Den store taperen er studenten selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Over 10000 studenter fra 14 fagutvalg ved Universitetet i Oslo går nå samlet ut mot bruken av det nye karaktersystemet. De får støtte fra Forskerforbundet. I spissen for aksjonen står Håvar Austgard (26), mastergradsstudent i samfunnsgeografi.

- Vi kan ikke leve med et karaktersystem som gjør oss så lite konkurransedyktige på arbeidsmarkedet, sier Austgard.

Stridens kjerne er innføringa av normalfordeling av karakterer. Om lag tre av ti studenter skal ifølge normalfordelingsprinsippet få D eller E, de to dårligste karakterene.

Vanskelig å forklare

Det er særlig studentene på de høyere gradene som reagerer med sinne og frustrasjon over den nye ordninga.

- For å i det hele tatt å komme inn på et mastergradsstudium, må man vanligvis ha A eller B fra før. Brukes normalfordelinga, betyr det at 65 prosent av studentene går ut med en dårligere karakter enn de hadde da de begynte på studiet. Det er enormt vanskelig å forklare en slik nedgang overfor framtidige arbeidsgivere, tordner Håvar Austgard.

Det nye karaktersystemet er et hett diskusjonstema blant studenter i hele landet.

- Det høres helt hårreisende ut at 35 prosent av mastergradsstudentene skal ha D eller E, sier Torunn Kleiven, tillitsvalgt på mastergradsstudiet i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

Studentene får full støtte fra dem som selv skal sette karakterene.

- Meningsløst

- Mastergradsstudenter er altfor flinke til at vi kan bruke hele karakterskalaen på dem, sier Kolbjørn Hagen, professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim og leder i Norsk Forskerforbund.

Forskerforbundet er landets største fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning og høyere utdanning. Ved Universitetet i Oslo har Forskerforbundet over 1600 medlemmer.

- Det er helt meningsløst å innføre normalfordeling på mastergradsnivå. Universitetene må gå sammen om en felles standard, sier Geir Ellingsrud, professor i matematikk og leder i Forskerforbundets lokallag ved Universitetet i Oslo.

Arild Underdal, rektor ved Universitetet i Oslo, innrømmer at universitetene har problemer med å forholde seg til det nye karaktersystemet.

- Vi har kommet i en klemme. På den ene siden er vi pålagt å rangere studentene, på den annen side skal studentenes prestasjoner bedømmes uavhengig av hverandre. Jeg kan vanskelig se at vi kommer til noen perfekt løsning på problemet.

Underdal presiserer at normalfordelinga ikke skal brukes til å evaluere hvert enkelt eksamenskull, men gi en pekepinn på om karakterskalaen utnyttes god nok over lengre tid.

Må finne felles praksis

Håvar Austgard kan ikke se at dette skal utgjøre noen forskjell.

- Skal man oppnå en normalfordeling på sikt, må den brukes hele veien. Dette medfører at studentene bedømmes ut fra nivået på sine medstudenter, og ikke ut fra egne prestasjoner, sier han.

Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet sier hun tar debatten om karaktersetting på alvor, men mener likevel at uklarhet og strid om bruken av det nye karaktersystemet er et problem som må løses av utdanningsinstitusjonene selv.

- Dette er et spørsmål som handler om faglig autonomi, og det er klart i tråd med Kvalitetsreformen at institusjonene selv må ordne opp i slike spørsmål, sier Kristin Clemet.

- Ren ansvarsfraskrivelse, mener aksjonsleder Håvar Austgard.

Etter initiativ fra Universitets- og høyskolerådet har de fire universitetene nå gått sammen om å diskutere felles retningslinjer for karaktersetting. Bruk av normalfordeling er med i disse retningslinjene.

MÅ TAPE: Håvar Austgard (foran) illustrerer hvordan det nye karaktersystemet kan gjøre tre av ti mastergradsstudenter til tapere.