INNOVASJON: Denne videoen, laget av Arkivverket, er produsert i forbindelse med frigivelsen av til nå upubliserte dokumenter som blant annet viser Adolf Hitlers signatur på angrepsplanen mot Norge i 1940. Video: Arkivverket Vis mer

Frigjøringsdagen

Signaturen som avgjorde Norges skjebne

I dag, 75 år etter okkupasjonen av Norge tok slutt, offentliggjør Arkivverket gamle dokumenter fra krigstida. Et av dem viser Hitlers ordre om å angripe Norge i 1940.

Publisert

Da andre verdenskrig brøt ut i 1939, erklærte Norge seg nøytrale. Men landets posisjon, med en milelang kystlinje, var imidlertid for strategisk til å kunne holdes utenfor krigen.

- Hitler viste i utgangspunktet begrenset interesse for Skandinavia, men ble oppfordret til å invadere Norge av den tyske marineledelsen, som først og fremst ønsket å etablere baser langs norskekysten. Det ville svekke britenes muligheter til å blokkere Tyskland effektivt, slik de hadde gjort under første verdenskrig. I tillegg kunne de da kontrollere den viktige svenske jernmalmen som ble skipet ut fra Narvik, sier historiker Gunnar D. Hatlehol til Dagbladet.

I morgentimene 9. april 1940 ble derfor Norge invadert. Angrepet, som var det første integrerte luft, sjø- og landangrepet under samme kommando, og de neste fem åra under tysk okkupasjon, tilhører historiebøkene.

Mindre kjent er imidlertid dokumentene knyttet til Hitlers invasjonsordre.

Hitlers klarsignal

Arkivverket offentliggjør nå tusenvis av nye krigskilder, blant annet Hitlers klarsignal til angrepet som tvang Norge inn i krigen.

<strong>HISTORIKER:</strong> Øyvind Ødegaard er historiker ved Arkivverket i Oslo. Foto: Privat
HISTORIKER: Øyvind Ødegaard er historiker ved Arkivverket i Oslo. Foto: Privat Vis mer

- For Norge er operasjonen veldig viktig fordi det førte til at vi ble okkupert i fem år. Vi har derfor alltid lett etter angrepsplanen, og vært interesserte i hva som står i den. Deler av den ble tidligere funnet i Hurum og har antakeligvis drevet i land fra Blücher, forteller historiker Øyvind Ødegaard.

Allerede for 10 år siden publiserte Arkivverket derfor utdrag fra den tyske angrepsplanen. Etter å ha vært i kontakt med det tyske militærarkivet Bundesarchiv-Militärarchiv i Freiburg, har de nå oppsporet originalen.

- Dette er den endelige invasjonsordren av Norge, som Hitler selv undertegnet 1. mars 1940. Det er et viktig dokument, både militært og strategisk, og det er trolig derfor han har signert det, sier Ødegaard, og legger til at det ikke er vanlig å se førerens signatur på slike dokumenter. De tyske soldatene måtte ofte forholde seg til at beskjeder ble gitt muntlig.

<strong>ANGREPSPLANEN:</strong> På dette dokumentet kan en se Adolf Hitlers undertegnelse på angrepsplanen mot Norge i 1940. Foto: Arkivverket
ANGREPSPLANEN: På dette dokumentet kan en se Adolf Hitlers undertegnelse på angrepsplanen mot Norge i 1940. Foto: Arkivverket Vis mer

Hatlehol beskriver dokumentet som betydningsfullt fordi det viser at Hitler var direkte involvert i planleggingen av angrepet.

- Dokumentet er ikke bare viktig i den forstand at det ga tyske soldater klarsignal til å okkupere Norge, men fordi det viser at det norske angrepet var høyt prioritert. Det var en stadig kamp om fordelingen av ressurser, og mannskap og materiell som ble stilt til disposisjon til planleggerne av invasjonen, kunne bli kapret av høyere kommandoer til andre oppdrag. Hitlers signatur var derfor viktig, fordi det ga planleggerne førsterett på nødvendige ressurser og krav på samarbeid fra andre tyske instanser, sier han.

Operation Weserübung

«Operation Weserübung» var kodenavnet for det tyske angrepet mot Norge. Angrepsplanen strekker seg over fire sider, hvor det øverst står «Weisung für Fall Weserübung». Det kan oversettes til «Instruks for Weserübung». I dokumentene fastslo Hitler hvordan angrepet skulle gjennomføres og hvilke midler som sto til disposisjon. I tillegg utnevnte han Nikolaus von Falkenhorst som leder for angrepet.

Nederst på siste side har nazistenes leder signert dokumentene med en A (for Adolf) og Hitler.

- Det er ingen tvil om at det er førerens egen signatur. Den er veldig spesiell, særlig fordi den er skrevet loddrett. Jeg har aldri sett noe liknende, forteller Ødegaard til Dagbladet.

Tyske soldater etter frigjøringen

Tirsdag 8. mai 1945 kapitulerte tyske styrker. Etter fem mørke år, kunne nordmenn endelig slippe jubelen løs.

Ved frigjøringen av Norge befant det seg omtrent 350 000 tyske soldater i landet. En del praktiske ting måtte klareres før de kunne sendes hjem, og mange måtte derfor bli værende i flere måneder.

- For å administrere denne store mengden soldater ble det satt opp leirer i ulike deler av landet. I denne perioden styrte de i stor grad seg selv, under norsk kommando, sier Ødegaard.

<strong>HJEMREISE:</strong> Tysk personell ved flyhangaren på Vestnes som trolig er blitt plukket ut for ytterligere forhør før forflytning og hjemsendelse til Tyskland etter frigjøringen i 1945. Foto: Arkivverket / SAS
HJEMREISE: Tysk personell ved flyhangaren på Vestnes som trolig er blitt plukket ut for ytterligere forhør før forflytning og hjemsendelse til Tyskland etter frigjøringen i 1945. Foto: Arkivverket / SAS Vis mer

Under krigen hadde tyskerne lagt ut tusenvis av miner, både på land og i sjøen. Dokumenter fra Arkivverket viser at mange av de gjenværende soldatene ble satt til å rydde bort disse minefeltene våren 1945.

- Arbeidet innebar svært høy risiko. Mange soldater ble drept og utsatt for alvorlige skader som følge av miner som eksploderte. General Böhme bestemte at tyske soldater som deltok i minerydding kunne tildeles jernkorset, som er en tysk militær utmerkelse, sier Ødegaard, og legger til:

- Det er oppsiktsvekkende at tyskerne henrettet sine egne på norsk jord i fredstid. For meg som historiker, er det både ukjent og overraskende.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer