Sigrid-saken fra 1976 opp på nytt

Fritz Moen (61) har sonet 18 år for to drap. Nå vil Høyesterett behandle den ene saken på nytt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høyesteretts kjæremålsutvalg har bestemt at drapsdømte Fritz Moen (61) skal få gjenopptatt en av straffesakene der han ble dømt for voldtekt og drap på to unge kvinner i Trondheim i henholdsvis 1976 og 1977.

Dette betyr at drapet på Sigrid Heggheim i september 1976 kommer opp for retten på nytt. Fritz Moen ble i Frostating lagmannsrett i 1981 dømt for dette drapet. Da var han allerede - i 1978 - blitt dømt for drapet på Torunn Finstad i oktober 1977. Fritz Moen fikk en samlet straff på 21 års fengsel, og har sonet i over 18 år.

Høyesteretts kjæremålsutvalg har avvist gjenopptakelsesbegjæring en i Torunn-saken. Men arbeidet med å få gjenopptatt også denne saken kommer til å fortsette, får NTB opplyst.

- Justismord

Kjæremålsutvalgets begrunnelse for gjenopptakelse av den ene drapssaken - og ikke den andre - er at det i Sigrid-saken forelå sædprøver som viste seg å være fra en person med annen blodtype enn Fritz Moen. Dette kom fram under rettssaken i 1981, men uten å bli tillagt avgjørende vekt av juryen og dommerne.

Høyesterettsadvokat Olav Hestenes, som var tiltaltes forsvarer, pådro seg en korreks fra lagmann Karl Solberg da han straks dommen falt, kalte den et justismord.

I Torunn-saken forelå ikke tilsvarende biologiske bevis.

Tvilsom dom

Høyesteretts kjæremålsutvalg - med dommerne Magnus Matningsdal, Eilert Stang Lund og Karin M. Bruzelius - har i sin enstemmige kjennelse gitt følgende kommentar til denne delen av Frostating lagmannsretts bevisvurdering i 1981:

«Ved lagmannens antydning om at Heggheim den aktuelle dagen kunne ha hatt samleie med en gammelkjæreste, kan lagretten ved bevisvurderingen ha kommet i skade for å legge for lite vekt på at blodtypebeviset med styrke talte mot at Moen var gjerningsmannen. Da beviskravet i en straffesak er at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, har kjæremålsutvalget etter dette kommet til at særlige forhold gjør at dommen fremstår som så tvilsom at vilkårene for gjenopptakelse i straffeprosessloven paragraf 392 annet ledd er oppfylt.»

Tilståelser

Høyesteretts kjæremålsutvalg er kommet til sitt resultat til tross for at Fritz Moen både i Sigrid-saken og Torunn-saken kom med uttalelser som påtalemyndigheten - og retten - oppfattet som tilståelser.

Under begge rettssakene ble det reist tvil om dette var reelle tilståelser, eller om disse utsagnene skyldtes påvirkning og press fra politiet, kombinert med det faktum at Fritz Moen er sterkt hørselshemmet og har en begrenset språkforståelse. Denne tvilen ble særlig påpekt av døvepsykiater Anne Regine Føreland, som var sakkyndig under rettssakene.

Privatetterforsker Tore Sandberg har utført et stort arbeid for å få gjenopptatt både Sigrid-saken og Torunn-saken. Han startet dette arbeidet i 1998. I gjenopptakelsessaken for Høyesterett har Fritz Moen hatt bistand av advokatene John Christian Elden og Jan Glent.

Riksadvokaten avgjør

Statsadvokat Johan Øydegard ved Riksadvokatens kontor sier til NTB at Riksadvokaten vil foreta en fullstendig gjennomgang av den saken som nå skal gjenopptas, på bakgrunn av en innstilling fra Statsadvokatene i Trondheim. Deretter blir det tatt standpunkt til om påtalemyndigheten vil gjennomføre saken med ny bevisførsel, eller legge ned påstand om frifinnelse.

Da saken mot drapsdømte Per Liland ble gjenopptatt i 1994, avsto påtalemyndigheten fra ny bevisførsel, og Riksadvokaten bestemte at det skulle legges ned påstand om frifinnelse.

(NTB)