Sikker som banken

En gang, sånn like etter at vi gikk bort fra naturalhusholdning, ble vi alle oppfordret til å bli «sjekkis», selv om forfalskning av underskrifter er en eldgammel og utbredt svindelmetode.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå handler det om å gå på nettet med lønnskontoen. Det er banken selv og dens forsikringsselskap som tar risikoen. Det betyr at alle vi som er kunder, deler på kostnadene ved alle gamle og nye former for tjuveri.

Dagbladet har de siste dager avslørt at noen banker har forsøkt seg med en vri på dette ved å gjøre den enkelte bankkunde til selvassurandør for tap som oppstår ved at noen urettmessig benytter seg av kundens egen datamaskin til å tappe konti. Det forsøket ble øyeblikkelig lagt dødt. Banken er selv ansvarlig for sikkerheten omkring pengene den har i sin forvaring

  • Pengeoverføringer på Internett er ganske nytt. Banker og kredittkortselskaper nølte lenge før de tok sjansen på nettet. Årsaken er at datasikkerheten er ganske dårlig, selv etter de forbedringer som er gjort de siste årene. Dette er bransjens egen «dirty little secret» som infofolk og PR-agenter ikke liker å snakke om, og som den anonyme hackeren «Jon» avdekket ganske elegant i en Dagblad-reportasje forleden. Hans hjemmesnekrete datasnutt trengte gjennom sikkerhetsforanstaltningene i nettbanken til Den norske Bank som varm kniv i smør.
  • Men dette blir ganske kortvarig. Nye og mye tryggere systemer er på trappene. Om ett års tid kommer tjenesteleverandører til å bombardere markedet med beskrivelser av hvor usikkert nettet er i dag, og hvor sikkert det vil bli med deres nye chip-teknologi. Da vil hacker-«Jon» og hans kolleger få det mye tøffere. «Jon» vil imidlertid se på smartchip-dingsene som en ny utfordring, og kommer til å knekke også disse kodene.
  • Slik har det vært siden penger avløste byttehandel. Det var ikke lett å forfalske en gris, men grisen er vanskelig å oppbevare i pengepungen og er en strevsom formue å huse og ftre. Penger overtok, selv om de fra første stund har latt seg forfalske. For ikke å snakke om da sedler avløste mynter, sjekker avløste sedler og kort avløste sjekker. I mellomkrigstida var det ekstra utrygt å ha penger i banken. Den gikk gjerne konkurs, og innskyterne tapte alle sparepengene. Og var det ikke bankene som klappet sammen, galopperte inflasjonen så fort at tyskerne i Weimar-republikkens dager måtte bruke trillebør til seddelbunkene som var ettermiddagens pris på et brød. Andre ganger har myndigheter gjort sparepengene mindre ved å devaluere. Sist var det russere med penger på bok og pensjonsrettigheter som fikk svi da Jeltsin punkterte rubelen
  • Det har vært tider da det føltes tryggest å sy sparepengene inn i madrassen. Men for å slippe å sitte kontinuerlig vakt i senga med hagla i fanget, kunne man velge å gjøre som Hasse og Tages gamle mann, og låse madrassen inn i et bankhvelv. Full sikkerhet er altså svært upraktisk. Selv om utryggheten ved nettbanken sikkert har fått noen til å vente litt, handler det bare om en utsettelse.
  • En mulighet krever at noen benytter seg av den for at tap skal oppstå. «Jon» er en datahacker og ingen tjuv. Det er først når datanerden slår seg sammen med tjuven at muligheten til å stjele blir til tjuveri. Det er foreløpig så sjelden at både banker og kortselskaper tror de og vi tåler tapene som vil oppstå de nærmeste månedene inntil sikkerheten rundt penger på nettet blir vesentlig bedre.
  • Svindlerne driver uansett på med sitt. Selv ble jeg lurt av en amerikansk kortsvindler. Det hadde lite med high tech å gjøre. Han ringte midt på natta og overbeviste søvndrukne meg om at han var en inspektør i mitt telefonselskap i ferd med å stoppe et akkurat da pågående og alvorlig misbruk av mitt telefonkort til lange samtaler med Latin-Amerika. Ja, jeg ga ham min kode. Og skjønte etterpå at jeg hadde vært en søvnig idiot. En kjapp telefon til telefonselskapets døgnvakt sperret kortet, men ikke før noen hadde klart å ringe fra New York til Yemen for 1000 kroner på det. Som telefonselskapet tok på alle sine kunders kappe.
  • Jeg synes brevgiro er en fin, moderne ting, og tror jeg venter enda et år med nettbanken.