Sikkerhet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jo, en av disse tropehete ettermiddagene hadde jeg tatt turen til Bygdøy Sjøbad, og der ble jeg plutselig oppmerksom på en liten gutt som sto der aldeles aleine i våt badebukse og sandaler. Han kunne være tre-fire år, og som forelder er jeg blitt svært oppmerksom på småbarn som er aleine, spesielt på strender, og derfor begynte jeg straks å kikke etter foreldrene. Jeg kunne ikke se dem, og nå klatret gutten opp en bratt bergskrent, med løs stein og kvasse fremspring, og jeg tenkte at nå kan alt skje.

En gutt til kom løpende, enda yngre, kanskje to-tre år, og han klatret etter den første, og det var tydelig at de kjente hverandre, for de bablet i vei på et fremmed språk, var det urdu? Jeg ante ikke, men de lo og klatret høyere og høyere, og jeg stod i det evige dilemma mellom å blande seg inn eller la det være, og jeg lot det være, men sto klar til å rykke fram når de falt.

Langt der borte så jeg dem komme, de som jeg straks antok var foreldrene, vurdert ut i fra utseende, og de kom slentrende og snakket blidt seg i mellom, og ante selvsagt ingenting om hvilken fare barna deres hadde utsatt seg for, der de nå sto jublende på kanten av skrenten. Foreldrene fikk endelig øye på guttene, men reagerte ikke slik jeg hadde forventet, nemlig med bekymring og et skrikende utbrudd om at de måtte komme seg ned, det var bratt, det var farlig, de kunne slå seg. I stedet stanset de så vidt opp, vinket til dem, før de slentret småsnakkende videre. Barna klatret ustøtt ned, landet trygt på gangveien og løp etter mor og far.

Jeg har alltid innbilt meg at jeg er en fornuftig og avslappet far, men innså da at jeg er ikke nok fornuftig og avslappet. Jo, det kunne vært farlig. Like farlig som når barn sykler uten hjelm, når de er i båt redningsvest, når det er flere enn to på en trampoline. Det kan være farlig, alt er farlig, men det er jo strengt tatt ikke det. Mitt forhold til hva som er farlig og hva som ikke er det, er ødelagt, innså jeg. Jeg er blitt en hysterisk, bekymret, sosialdemokratisk trygghetsnarkoman.