-  Sikkerheten blir aldri bra nok

Nasjonalgalleriet vurderer sikkerhet hele veien. Det er ikke tilfeldig hvor bildene henger. Det gjenværende «Skrik» henger lengst inne i et rom uten vinduer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det kryr av italienere og japanere i inngangspartiet på Nasjonalgalleriet i Oslo. Vaktene har full jobb med å fortelle alle turistene at det ikke er lov å ha med vesker inn i galleriet. En vakt følger etter og snakker strengt til to spanske damer som ikke har lagt fra seg veskene sine i garderoben.

Opp en trapp og inn en dør

-  Vi får aldri bra nok sikkerhet her, sier Sidsel Helliesen, direktør for samlingene ved Nasjonalgalleriet.

Hun forteller videre at de jobber med å utvikle sikkerheten hele veien.

-  Det er klart vi tar en ekstra runde på sikkerheten nå, men vi har ingen panikk. Sikkerheten her er høy, men det er umulig å helgardere seg. Mitt verste skrekkscenario er brann eller væpnet ran, forteller Helliesen.

-  Det verste er jo brann, da blir bildene borte for alltid. Ved tyveri har man iallfall et håp om å få bildene tilbake.

Etter at vi har gått opp en trapp og gjennom flere rom i Nasjonalgalleriet kommer vi til rommet der «Skrik» og «Madonna» henger.

Sikret fasaden

-  Jeg tenker på de ansatte ved Munch-museet med stor sympati. Jeg unner dem ikke all den negative oppmerksomheten de får nå, sier Sidsel Helliesen.

Hun vet hva hun snakker om. Det ble satt i gang store sikkerhetstiltak på Nasjonalgalleriet etter tyveriet i 1994.

-  Vi fikk bevilget penger som var øremerket til sikkerhet. Fasaden har blitt sikret godt, vi har blant annet byttet ut vinduene og forbedret alarmsystemet, forteller Sidsel Helliesen. I tillegg sitter det en vekter i alle rom.

-  Det er vanskelig å finne en balansegang mellom sikkerhet og publikumsvennlighet. Vi kunne hatt en sikkerhetssluse og metalldetektor ved inngangen, men det ville ikke vært særlig trivelig, påpeker Sidsel Helliesen.

Sikkerhetskritikk

En rapport av Riksrevisjonen fra 2003 retter kritikk mot sikringen og oppbevaringen av norske kulturskatter. «Undersøkelsen viser at [...] de tiltakene som er truffet for å sikre samlingene mot risikoen for tyveri og plutselige ødeleggelser, til dels er utilstrekkelige,» heter det i rapporten. Fem statlige museer, blant dem Nasjonalgalleriet, er omtalt. Saken ble forelagt Kulturdepartementet 11. juli 2003.

-  Kritikken mot Nasjonalgalleriet, som ligger under Kulturdepartementet, gikk primært på konservering. Sikkerheten i Nasjonalgalleriet ble betydelig bedret etter det forrige Munch-tyveriet i 1994, sier statssekretær i Kulturdepartementet, Yngve Slettholm.

-  Er sikkerheten på Nasjonalgalleriet god nok?

-  Generelt er sikkerheten tilfredsstillende, men man kan aldri sikre seg fullt og helt mot væpnede ran, sier Slettholm.

Munch-museet

Sikkerheten ved Munch-museet var ikke del av Riksrevisjonens undersøkelse fordi det ligger under Oslo kommune. Men museumsledelsen avviser kritikken mot manglende sikring av Munch-maleriene.

-  Alle rutiner er fulgt i denne saken, og vi kan ikke se at det er begått noen feil, sier direktør Lise Karin Mjøs ved museet. Vi ønsker at museet skal være godt tilgjengelig. Publikum skal komme enkelt og greit inn, sier Mjøs.

Enda strengere

Flere av verdens mest berømte malerier og kunstverk står i glassmonter, som Leonardo da Vincis «Mona Lisa» i Louvre i Paris og Pablo Picassos «Guernica» i Madrid.

-  Når vi ikke rammer inn med glass, er det fordi vi ønsker å ha muligheten til å flytte på dem, sier Mjøs.

-  Hvorfor var ikke bildene bedre boltet til veggen?

-  Med kraftige bolter kunne maleriene blitt enda mer skadd i forsøk på å rive dem ned, sier Mjøs.

Etter tyveriet av Munchs «Skrik» i 1994 er det ved Nasjonalgalleriet investert ca. 20 millioner kroner i sikkerhetsrelaterte forbedringer.

-  Nå vil vi vurdere enda strengere sikkerhetstiltak, i lys av ranet ved Munch-museet, sier Sidsel Helliesen ved Nasjonalgalleriet.

Tilsvarende investeringer er i mer beskjeden grad gjort ved Munch-museet.

Flere mesterverk

Direktør Audun Eckhoff ved Bergen Kunstmuseum mener at sikkerheten ved de store norske kunstmuseene ikke står tilbake for sikringen av kjente kunstverk ellers i Europa. Bergen Kunstmuseum, herunder Stenersen-samlingen, sitter på nesten like mye kunst som Nasjonalgalleriet. 34 arbeider av Munch er blant juvelene i samlingen, deriblant flere av mesterens hovedverk.

-  Vi har alarmsystemer som forhindrer at bilder stjeles og lures ut, vi har vakter og vektere samt ulike alarmsystemer etter stengetid. Vi har oppgradert sikkerheten ved museet, ikke minst etter «Skrik»-tyveriet fra Nasjonalgalleriet i 1994. Men et brutalt ran som er over på få minutter, det kan man vanskelig gardere seg mot, sier Eckhoff. Ved Nasjonalmuseet i Stockholm sier sikkerhetssjef Jan Birkehorn til NTB at etter tyveriene for tre år siden endret museet på sikkerheten blant annet ved å sikre bildene med stålstenger.

-  Bildene er nå festet med stålstenger seks meter over opphengsstedet. Det betyr at tyvene eventuelt må slepe med seg flere meter med stålstenger sammen med kunstverket. Det går ikke lenger bare å klippe av noen vaiere med en liten tang, sier sikkerhetssjef Birkehorn.Ved Louisiana Museum for Moderne Kunst utenfor København opplyser sikkerhetssjef Poul Hasbeck at museet har som politikk å ikke uttale seg om sikkerheten ved museet. Ifølge det franske forsikringsselskapet Argos omsettes det på verdensbasis stjålet kunst for rundt sju milliarder pund i året.

HAR SIKKERHET I FOKUS: Sidsel Helliesen, direktør for samlingene ved Nasjonalgalleriet.
LAAAAANG DAG: Det tar på å vokte dyre kunstskatter. Her fra Nasjonalgalleriet i Oslo.