Sikrer seg mot krig og krise

I kveld sier «Brennpunkt»-redaksjonen at kong Harald trolig har mellom 110 og 130 millioner kroner i obligasjons- og aksjefond i utlandet. Ifølge Slottet er dette penger som skal benyttes i tilfeller av krig og krise.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På en pressevisning på Marienlyst i går sa «Brennpunkt»-sjef Alf R. Jacobsen at kongens personlige formue er en ømtåelig sak. Slottet har tradisjonelt ikke snakket om kongens penger.

Hoffsjef Lars Petter Forberg sier likevel til «Brennpunkt» at kong Harald arvet et tosifret antall millioner kroner etter kong Olav. Mer presis vil han ikke være.

Hoffsjefen sier at kongen på tross av denne formuen kom til at han ikke hadde midler til å støtte prinsesse Märthas sprangridning. Derfor ble det Rimi-hest.
Forberg fastholder at kongen ikke er rik, slik også kabinettssekretær Magne Hagen gjorde i TV2s Holmgang i mai i fjor.

- På grunn av båndene han har lagt på pengene sine, er han ikke rik, forklarer Forberg i «Brennpunkt»-intervjuet.

- For krisetider

Kongens utenlandsformue har to profesjonelle forvaltere - trolig en i Storbritannia og en i USA. Avkastningen fra formuen, anslått til 10- 13 millioner kroner årlig, blir ikke tatt ut.

Hoffsjefen sier at formuen er en krigsreserve.

- Kong Olav mente at dette var viktig, og det mener kong Harald også. Man holder et visst beløp utenfor all daglig drift for at dette skal være en reserve for krisetider. Det er veldig viktig for en konge som skal være nøytral, sier Lars Petter Forberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På Dagbladets spørsmål om hva slags risikovurderinger kong Harald legger til grunn for å ha en krigsreserve, svarte Alf R. Jacobsen at det har ikke «Brennpunkt»-redaksjonen spurt Slottet om.

Arven etter Edward

Kong Haakon arvet lite selv, men giftet seg rikt.

Det er dronning Maud som har gjort kong Harald til aksjemillionær.
Hun skal ha arvet anslagsvis fem millioner pund etter sin far kong Edward VII.

«Brennpunkt»s kilde for anslaget er den britiske kongeeksperten Howard Brooks-Barker.

I 1999-kroner er en slik arv på godt over én milliard norske kroner.
Programmet som sendes i kveld gir ikke svar på hvor denne formuen har tatt veien. Hoffsjefen mener at en del kan ha blitt brukt da kong Haakon var i eksil under krigen, men det er også klart at eksilregjeringen ga kong Haakon en betydelig apanasje under krigen.

11,7 til 14,7 mill.

Medregnet den personlige delen av apanasjen - 1,7 millioner kroner, skal kongen ifølge «Brennpunkt» ha en samlet årlig inntekt på mellom 11,7 og 14,7 millioner kroner.

Han er den eneste monarken i Europa som ikke betaler skatt av inntekt og formue.
Kontrasten til svenskekongen er stor. Han har på eget initativ figurert i offentlige skattelister siden 1974.

Jacobsen antydet i går at hemmeligholdet fra gammelt av kan skyldes at en rekke europeiske monarker ble avsatt.

Hemmeligholdet kan ha vært et tiltak for å verne formuen mot beslag hvis dette skulle skje i Norge.
Jacobsen sa også at både kong Olav og kong Haralds personlige erfaringer fra krigsårene i eksil kan forklare hvorfor de ønsker en krisereserve.

Men Jacobsen liker som kjent ikke hemmeligheter.

- Jeg synes kong Harald bør si tallene. Vi har jo oppfordret til det, sa Jacobsen i går.

  • NRK1 klokka 20.30 i kveld.