Sikret farskap fra fødselen

Mens lesbiske par nektes hjelp til å få barn, kan en kvinne med en partner som har skiftet kjønn fra kvinne til mann, få utført kunstig befruktning. Lovverket sikrer den transseksuelle partneren farskap allerede fra fødselen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I et brev sendt i juni i år innkaller Rikshospitalet et par der den ene part er transseksuell til konsultasjon i september. Ifølge brevet vil paret da få en orientering om behandlingen, og så få den satt i gang «så snart som mulig etterpå».

- Jeg kjenner ikke til at et par der den ene part er transseksuell har fått kunstig befruktning tidligere, sier overlege Tom Tanbo ved Kvinneklinikken til Dagbladet.

- Uproblematisk

Ifølge gjeldende lovverk skal kunstig befruktning bare utføres på kvinner som er gift eller som er samboer med en mann i et ekteskapsliknende forhold.

- Stortinget har vedtatt at en kvinne som skifter kjønn skal ha samme rettigheter som andre menn. Derfor er denne saken slik jeg ser det helt uproblematisk, sier fungerende direktør i Sosial- og helsedirektoratet Bjørn Gullvåg.

Lik behandling

«Helsetilsynet mener (...) at kvinner som er gift eller samboende med en transseksuell mann i ekteskapsliknende forhold kan tilbys donorinseminasjon når lovens øvrige vilkår er oppfylt,» skriver Statens helsetilsyn i et svar til Kvinneklinikken ved Rikshospitalet.

Fredag 5. juli sto Anne Holt og partneren Tine Kjær fram i Dagbladet og fortalte om kampen for et felles barn. Fordi de lever i et lesbisk parforhold, ble de nektet kunstig befruktning i Norge. Tine Kjær nå gravid etter å ha fått utført donorinseminasjon i Danmark.

Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) forlanger at Anne Holt venter 12 år før hun kan adoptere barnet.