Sikter mot presidentjobben

Demokratene i USA har flust med presidentkandidater, men spørsmålet er om noen av dem kan hamle opp med den sittende presidenten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): Det er søndag morgen i Harlem, New York. Baptistkirken Mount Olivet Baptist Church har en uvanlig gjest. En liten og nett hvit lege fra Vermont går rundt og hilser på damer med hatter og herrer i dress etter gudstjenesten. Presidentkandidat Howard Dean vet hva han gjør. Besøket i denne svarte menigheten i Harlem skal bidra til å bedre hans rykte blant afroamerikanske velgere.

Howard Dean gir klemmer og trykker hender, han gir ett løfte denne søndagen:

- Dersom jeg blir valgt til president i De forente stater, vil jeg komme tilbake hit til Mount Olivet.

Det spørs om han gjør det.

PRIMÆRVALG:

Bare et par måneder gjenstår til primærvalget i New Hampshire og den tradisjonelt avgjørende prøven på hvem som blir demokratenes kandidat. Howard Dean er den mest trolige. Han leder på meningsmålingene, har samlet inn mest penger og han har skaffet seg en bred maktbase på Internett. Han er sympatisk, energisk og har synspunkter som treffer bredt.

Når demokrater likevel nøler og politiske observatører rister på hodet, er det fordi Dean av mange betraktes som «unelectable», det betyr i praksis at han ikke vil fange opp nok stemmer til å true Bush. Howard Dean er fersk, han er fra en liten stat i nord og han kan mistenkes for å ha de liberale synspunktene som så mange amerikanere dypt misliker.

Mens motstanderen, president George W. Bush, er vel kjent. Han er hatet av noen, men langt ifra av alle. Mange velgere er uenig i hans Irak-politikk, men har likevel sympati for at presidenten er i en svært vanskelig situasjon.

Dette er strømninger som kommer i tillegg til den generelle høyredreiningen i amerikansk politikk. Derfor mener mange at det skal mer enn en kvikk og entusiastisk internettguvernør fra Vermont for å hamle opp med George W. Bush.

FRYKTER REPRISE:

Selv om Dean har greid kunststykket å få engasjement inn i en amerikansk valgkamp, er det en redsel for å gjenta skrekkvalget i 1972, da George McGovern red på en radikal bølge, men tapte for Richard Nixon i 49 av 50 stater.

USAs presidenter

George Washington: 1789- 1797

John Adams: 1797- 1801

Thomas Jefferson: 1801- 1809

James Madison: 1809- 1817

J ames Monroe: 1817- 1825

John Quincy Adams: 1825- 1829

Andrew Jackson: 1829- 1837

Martin van Buren: 1837- 1841

William Henry Harrison: 1841- 1841

John Tyler: 1841- 1845

James K. Polk: 1845- 1849

Zachary Taylor: 1849- 1850

Millard Fillmore: 1850- 1853

Franklin Pierce: 1853- 1857

James Buchanan: 1857- 1861

Abraham Lincoln: 1861- 1865

Andrew Johnson: 1865- 1869

Ulysses S. Grant: 1869- 1877

Rutherford B. Hayes: 1877- 1881

James A. Garfield: 1881- 1881

Chester A. Arthur: 1881- 1885

Grover Cleveland: 1885- 1889

Benjamin Harrison: 1889- 1893

Grover Cleveland: 1893- 1897

William McKinley: 1897- 1901

Theodore Roosevelt: 1901- 1909

William H. Taft: 1909- 1913

Woodrow Wilson: 1913- 1921

Warren G. Harding: 1921- 1923

Calvin Coolidge: 1923- 1929

Herbert C. Hoover: 1929- 1933

Franklin D. Roosevelt: 1933- 1945

Harry S. Truman: 1945- 1953

Dwight D. Eisenhower: 1953- 1961

John F. Kennedy: 1961- 1963

Lyndon B. Johnson: 1963- 1969

Richard M. Nixon: 1969- 1974

Gerald Ford: 1974- 1977

Jimmy Carter: 1977- 1981

Ronald Reagan: 1981- 1989

George Bush: 1989- 1993

Bill Clinton: 1993- 2001

George W. Bush: 2001-

Howard Dean er 55 år og utdannet lege. Han har vært guvernør i Vermont og fikk i løpet av den tida orden på statens helsevesen og økonomien på rett kjøl. Dean er gift med legen Judith Steinberg og har to barn. Sin familiebakgrunn fra en steinrik New York-familie med leilighet på Park Avenue og hus i The Hamptons, forsøker han imidlertid å dysse ned.

Howard Dean feide inn i valgkampen i sommer, skaffet penger via Internett og har bygd seg opp på å angripe Bushs krigføring i Irak.

Han snakker uten manus og gjerne rett fra levra. Dermed går det da også galt av og til. Men hver gang virker det som om han kommer styrket ut av tabbene. Seinest for noen uker siden, da han sa at han også ville ha stemmene til «gutta med sørstatsflagget på lastebilen».

Umiddelbart ble dette vurdert som et rasistisk, vulgært og populistisk synspunkt, men ganske raskt kom mange til at Dean hadde rett. Dersom demokratene skal vinne valget, må de også sanke stemmer i sør.

Der har også Howard Deans sterkeste utfordrer John Kerry problemer. Han er senator fra Massachusetts og har sittet i Kongressen i 18 år.

Dersom Dean har problemer med å fenge svarte, spansktalende og sørstatsvelgere, er det enda verre for Kerry. Han er den «perfekte» kandidat i en litt utdatert Kennedy-tapning. Han er gift med den styrtrike og frittalende ketchupenken Thereza Heinz, men er liberal, politisk erfaren og med en uslåelig krigsinnsats i Vietnam.

Tre ganger ble han dekorert med Purple Heart for å ha blitt såret i kamp. Hvis noen skulle kunne hamle opp med George W. i militære spørsmål, er det John Kerry.

VALGBAR:

Hans strategi er da også å framstille seg selv - i motsetning til Howard Dean - som «valgbar», en ikke-provoserende kandidat som har en sjanse til å slå Bush. Slik så det ut en stund, men Kerry har falt av de siste månedene. Kampanjen hans har hatt store problemer. Midt i november fikk kampanjesjefen sparken og samme uka sluttet ytterligere to av hans sentrale støttespillere.

Men John Kerry har ikke tenkt å gi seg. - Jeg skal være der ute og slåss, slåss for hver eneste stemme, sier han.

JEVNT NEDOVER:

Slåssing er heller ikke fremmed for den tredje ledende kandidaten på demokratisk side, den tidligere NATO-generalen Wesley Clark. Han kastet seg seint inn i valgkampen for to måneder siden og føk umiddelbart til topps på meningsmålingene. Siden er det gått jevnt nedover. Årsaken er trolig hans manglende politiske erfaring. Clark er sterk, klar og fylt av følelser når temaet er krigen og dens ofre, men blir usikkert og stotrende når emner som eldreomsorg, helse og utdanning blir brakt på bane.

Hvem blir det så som skal konfrontere George W. Bush høsten 2004?

De mest pessimistiske peker på faren for at ingen av kandidatene får noen reell oppslutning, en katastrofe for det demokratiske partiet. Det eneste som står igjen da, er å rope på Hillary Clinton. Hun har hardnakket avkreftet at hun på noen måte er kandidat, men dersom partiet ligger med brukket nakke og det gjelder selve kampen om Det hvite hus, lar hun seg kanskje overtale.

DEN HETESTE UFORDREREN: Howard Dean.
<!--/BTEK0--><!--BTEK1--> UTFORDRER: Kongress-veteran John Kerry.
PEKER SEG UT: Howard Dean har brakt temperatur og engasjement inn i den amerikanske valgkampen. Nå vil han overta plassen til George W. Bush i Det hvite hus.
UTFORDRER: Tidligere NATO-general Wesley Clark.